Paven sier han går av fordi alderdommen har gjort ham for svak til å lede den katolske kirke. Han tilføyer at beslutningen er tatt av egen fri vilje. Ikke engang hans nærmeste skal ha visst noe.

— Jeg er fullstendig klar over denne handlingens tyngde, sier pave Benedikt.

Ifølge ham er det nødvendig med et sterkt sinn og en sterk kropp for å lede kirken i vår tid.

— Og de siste månedene har den styrken svunnet hen i en slik grad at jeg har måttet innse at jeg ikke evner til å skjøtte mitt verv på en tilfredsstillende måte, sier han.

Svært uvanlig

Pave Benedikts avgang innebærer at den katolske kirke vil stå uten overhode fram til en ny pave blir valgt. Men Vatikanet vil gjøre alt det kan for å sikre at denne perioden blir så kort som mulig, forsikrer pressetalsmann Federico Lombardi.

Ifølge talsmannen er pavens beslutning gjort helt i tråd med kirkens regler.

— Men han tok oss litt på senga, tilføyer han.

Pater Pål Bratbak, pressekontakt i Oslo katolske bispedømme, sier han er usikker på hva som nå vil skje.

— Dette er svært spesielt, sier Bratbak til NTB.

— Denne problemstillingen har jo ikke vært aktuell på mange hundre år. Men jeg antar at det nå er opp til kardinalene å utpeke en ny pave, sier han.

I kirkehistorien fins bare en liten håndfull paver som har abdisert.

— Dette er fryktelig uvanlig, det har ikke skjedd siden 1417, sier den svenske forfatteren og paveeksperten Göran Hägg til nyhetsbyrået TT.

Forrige pave som abdiserte, var Gregor XII, forteller han.

Hilsener strømmer inn

Kort tid etter pavens kunngjøring mandag begynte hilsener å strømme inn fra en rekke land.

I en uttalelse fra Italias statsminister Mario Monti het det at regjeringen var dypt beveget av den uventede beskjeden.

Tysklands regjering ga uttrykk for respekt og takknemlighet for det arbeidet paven har lagt ned i kirken.

— Den tyske regjeringen har den høyeste respekt for paven, for det han har gjort, og for hans bidrag til den katolske kirke gjennom sitt liv. Han har vært overhode for den katolske kirke i snart åtte år. Han har satt et svært personlig preg på kirken som dens overhode, både som en tenker og som en hyrde. Uansett hva hans grunn til å gå av er, må den respekteres, sa regjeringens pressetalsmann Steffen Seibert.

Aktiv på Twitter

Pave Benedikts dåpsnavn er Joseph Ratzinger. Han ble født i Marktl am Inn i Bayern i Tyskland i 1927. I 1977 ble han erkebiskop i München, og fire måneder senere ble han utnevnt til kardinal av daværende pave Paul. I 2005 ble Ratzinger utnevnt til pave etter den populære forgjengeren Johannes Paul IIs død.

Nylig ble pave Benedikt aktiv på Twitter. «Vi er alle syndere», skrev han der søndag. «Men Hans nåde forvandler oss og fornyer oss.»

Guds strismann

Pave Benedikt XVI har sett på seg selv som en Guds stridsmann. Utad kunne han virke kald og uforsonlig, men ifølge hans venner skyldtes dette at han ikke ville vike en tomme fra det han mente var den rette vei.

Paven har ikke vist vilje til å endre den katolske kirkens absolutte forbud mot abort, prevensjon, homofili eller ekteskap blant prester. Han er også blitt anklaget for å forsøke å legge lokk på skandalen rundt katolske geistliges seksuelle overgrep i mange land. Mandag opplyste han at det er alderdom som er grunnen til at han går til det uvanlige skritt å abdisere.

Han er også blitt rost for sitt krav om større religiøs frihet, et krav han blant annet fremmet under et besøk på Cuba våren 2012. Han har også fått lovord fra tyske jøder for offentlig å ha minnet om kristendommens og jødedommens felles røtter.

sz167685.jpg

Deserterte

Før han ble valgt til pave i 2005, var Benedikts navn Joseph Alois Ratzinger. Han ble født i den lille byen Marktl am Inn i Bayern sør i Tyskland 16. april 1927. Under andre verdenskrig ble han innskrevet i Hitlerjugend, men han deserterte fra de tyske styrkene i Ungarn hvor han var utplassert.

Han og hans bror Georg ble begge presteviet i 1951. Seks år senere tok Joseph Ratzinger doktorgraden i teologi, i 1958 ble han utnevnt til professor, og han ble en nær rådgiver for kardinal Joseph Frings, en av lederne for Andre vatikankonsil i årene fra 1962 til 1965.

Hensikten med dette store «rådslagningsmøtet» var å tilpasse den katolske kirken bedre til dens samtid. Blant tankene som ble satt fram, var at bare dialog og forhandlinger kan føre fram til holdbare løsninger på konflikter.

Erkebiskop

Ratzingers neste oppgave var som professor ved en høyskole i Münchens naboby Freising. Han underviste i årene som fulgte i Bonn, Münster, Tübingen og Regensburg, før han i 1977 ble utnevnt til erkebiskop av München og Freising, og kort tid senere også til kardinal.

I 1981 utpekte daværende pave Johannes Paul II Ratzinger til leder for Troskongergasjonen, som har til oppgave å beskytte kirkens rene lære. Han fikk senere flere viktige oppgaver på sentralt hold i Vatikanet.

Blant annet ble han leder for kardinalkollegiet, forsamlingen som velger etterfølgeren når en pave dør. Etter at Johannes Paul ble syk i 2004, ble Joseph Ratzinger stadig oftere nevnt som neste overhode for alle verdens katolikker.

Pavevalget

Det er langt fra noen automatikk i pavevalg, og konklavet — som valget formelt kalles - har ofte vart temmelig lenge. Men det skulle bare to dager til, før konklavet i 2004 hadde bestemt seg for Joseph Ratzinger.

Den 19. april 2005 kunne han dermed innta pavens stol, under navnet Benedikt XVI. Han ble den 265. i rekken av paver som ifølge kirkehistorikerne begynte med apostelen Peter i det første århundret etter Kristi fødsel.

Ratzinger har vært svært opptatt av sin samtid, og brukte blant annet sitt påskebudskap i 2012 til en inntrengende bønn om fred i Syria. Privatlivet sitt i perioden som pave har han ikke ønsket å fortelle mye om. (©NTB)

Les Pavens redegjørelse her.