— Oljepengene sentrale for fremtiden I dag er den første dagen i gjenoppbyggingen av Irak. Eller snarere; den første dagen i planleggingen av den internasjonale gjenoppbyggingen av landet.

— Iraks oljeinntektene vil være sentrale i videre planlegging og gjennomføring, sier Jean-Louis Sarbib, lederen for Verdensbankens arbeid i Midtøsten og Nord-Afrika til Bergens Tidende.

— Møtet i FN-hovedkvarteret i New York mandag og tirsdag blir på mer enn en måte startskuddet for et omfattende utredningsarbeid. Verdensbanken har få data om situasjonen i Irak, også fra før krigen. Vi har ikke hatt prosjekter i Irak siden 1973, men vi regner med at opplysninger fra det teamet vi har hatt i Irak i et par uker nå, sammen med opplysninger fra FN-systemet og USA, skal kunne gi oss det materialet vi trenger for å lage et bilde av både behov og kostnader, sier Sarbib.

Sarbib blir en nøkkelmann i den videre gjenoppbyggingen av Irak gjennom de fullmakter Verdensbanken er gitt i Sikkershetsråd-resolusjon 1483. Hans mål er at planleggingsgruppen vil ha en rammeplan og bedre oversikt over til giverlandsmøtet tidlig i høst.

Oljepenger til utvikling

Sarbibs uttalelser i møtet med Bergens Tidende i Verdensbankens hovedkvarter i den amerikanske hovedstaden etterlater liten tvil om at veien frem til «nye Irak» er lang, og at den kan bli kronglete.

95 prosent av oljeinntektene skal gå til et utviklingsfond for Irak, de resterende fem prosent skal gå til et kompensasjonsfond som bl.a. skal benyttes til krigsskadeerstatninger til Kuwait etter okkupasjonen i 1990 og krigen i 1991.

— Derfor er det viktig snarest å få kartlagt hvilken teknisk status det er både på oljefelt, raffinerier og rørledninger. Det er mitt foreløpige inntrykk at manglende vedlikehold og omfattende tyverier av teknisk utstyr har skadet mer enn krig og sabotasje etter krigen, sier Sarbib.

Han minner om at Irak i dag kan produsere ca. 500.000 fat daglig, størsteparten av dette går til å dekke det innenlandske forbruket.

— Vi vet at det er til store problemer, dels på grunn av manglende vedlikehold, dels på grunn av sanksjonsregimet som negativt påvirket vedlikeholdet og nyinvesteringer i oljevirksomheten. Samtidig synes det klart at irakiske teknikere har gjort en fenomenal innsats i å finne improviserte løsninger for å holde hjulene i gang, sier Sarbib. Han understreker at det er viktig å få «oljehjulene» til å gå raskere, ikke minst fordi inntektene fra olje i dagens situasjon finansierer matforsyningene til omkring 60 prosent av den irakiske befolkningen.

Erfaring fra Øst-Europa

Sarbib sier at gjenoppbyggingen av Irak vil bli noe helt annet enn den man har erfart i Bosnia, Afghanistan og Kosovo. Ikke minst fordi det er snakk om å endre det økonomiske systemet fra en sentraldirigert til en åpen økonomi.

— Vi har engasjert store deler av de ekspertene som ble brukt under gjenreisningen i Russland, de uavhengige tidligere sovjetrepublikkene og i Øst-Europa ellers, sier Sarbib.

Han presenterer ellers en sektorvis «problemliste» som kan ta pusten fra selv den mest entusiastiske bistandsarbeider:

  • I samarbeid med UNICEF arbeides det for å få skolene i gang igjen snarest, slik at elevene i avgangsklassene kan få fullført skolegangen uten for store forsinkelser. Skolene ble stengt i forbindelse med krigen, skolebygninger er ødelagt og lærere er borte.
  • Et samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO) og UNICEF skal kartlegge situasjonen for sykehus og helsevesen. Mange sykehus har vært utsatt for omfattende tyverier av utstyr og medisiner, og det finnes ingen samlende oversikt.
  • Strømforsyning. FNs Utviklingsfond (UNDP) har i en foreløpig rapport anslått en ramme fra ca. 7 til 140 milliarder kroner for å få strømforsyningene i gang igjen. Det kreves bl.a. store investeringer i infrastrukturen.
  • Kvaliteten på vannforsyningen, ikke minst i byene, er sterkt forringet. Dette er en utvikling over mange år. UNICEF arbeider med en samlerapport.
  • Jordbruket er den viktigste sektoren etter olje. Her har Verdens matvareorganisasjon (FAO) fått en sentral rolle i utredningsarbeidet. Jordbruket kan spille en sentral rolle de kommende tre årene. I utgangspunktet var jordbruket en privat sektor også i Saddam Husseins Irak, men alle prismekanismer er ødelagt fordi regjeringen kjøpte avlingene.

Ikke pauker og basuner

— Møtet i FN mandag og tirsdag blir ikke noe festmøte. Det blir et møte der vi skal forsøke å få i stand en samlende gjenoppbyggingspolicy der FN, EU, islamske og arabiske organisasjoner og de tosidige partnerne USA og Storbritannia er med, sier Verdensbankens Jean-Paul Sarbib til Bergens Tidende.

OLJELEDNINGER RAMMET: Sabotasje var årsaken til en eksplosjon i en av Iraks sentrale oljerørledninger i helgen. Både produksjonen ved Iraks største oljeraffineri og elektrisiteten i Bagdad kan bli rammet. <br/>Foto: ALADIN ABDEL NABY, REUTERS