Utslippene i Mexicogolfen har for lengst overgått Exxon Valdez-utslippet i 1989 i omfang. USAs justisminister åpner etterforskning av oljeutslippet og BP-kursen faller som en stein.

— Ulykken vil styrke skepsisen mot åpningen av områdene rundt Lofoten og Vesterålen, uten at jeg dermed vil si at den er berettiget, sier NHH-professor Rögnvaldur Hannesson til Finansavisen.

- Dokumentasjon

Bellona hevder overfor Dagens Næringsliv at de sitter på dokumentasjon som bekrefter at flere av hendelsene som har rammet BP, også har rammet norsk sokkel.

Bellona-leder Frederic Hauge viser til Statoils nestenutblåsning på Snorre, brønnproblemene på Gullfaks og lekkasjer fra flere avfallsbrønner.

Bellona mener utslippene må få konsekvenser når boring skal vurderes i Vesterålen og Lofoten, og varsler at dokumentasjonen vil bli lagt fram neste uke under et høringsmøte om forvaltningsplanen for områdene.

Krever dypstans

Naturvernforbundet mener at oljekatastrofen også må få konsekvenser for dagens virksomhet, og krever umiddelbar stans i boring på store dyp.

Forbundet mener at tillatelsen til å bore på 1.376 meters havdyp i en brønn som strekker seg 3.805 meter under havflaten på Gro-feltet, og som ble innvilget som Norges dypeste, tre dager etter at BP-katastrofen var et faktum, må stanses.

— Selv om usikkerheten er liten, er konsekvensene enorme ved en ulykke, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken til DN.

Kan få betydning

Pressetalskvinne Inger Anda i Petroleumstilsynet sier at oljekatastrofen i Mexicogolfen så langt ikke har ført til skjerpede norske regler, men utelukker ikke at det kan skje.

— Helt siden katastrofen skjedde, har vi brukt en del interne ressurser på å finne ut hva som kan ha skjedd. Vi utelukker ikke at det vil få konsekvenser for norsk regelverk, dersom det viser seg at det er en årsak med relevans og likhetsrett til norske forhold, sier hun.

Strengere regler

Styreleder Johan Petter Barlindhaug i det nordnorske oljeselskapet North Energy tror at strengere regler blir en konsekvens i Norge av katastrofen i Mexicogolfen.

— Det er klart det er mye lettere å håndtere et vanndyp på 400 meter enn et dyp på 1.500 meter. En skal også huske på farene ved høyt trykk i reservoaret, slik Statoil fikk problemer med på Gullfaks. Jeg tror konsekvensene blir at forskrifter vil bli betydelig skjerpet. Samtidig vil nok alle selskaper være ekstra varsomme nå etter denne ulykken, sier Barlindhaug til DN.

Knekk i tillit

Elleve personer omkom under en eksplosjon på oljeriggen Deepwater Horizon 20. april, og amerikanske myndigheter anslår at mellom 75 og 120 millioner liter olje har lekket ut i Mexicogolfen etter at riggen sank to dager senere.

Oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets mener at utslippet har gitt en knekk i tilliten til oljeselskapene i sin helhet.

Med økte krav til tiltak for miljø og sikkerhet som vil følge etter ulykken, vil kostnadene ved å produsere olje øke, slik at nye prosjekter trenger en enda høyere break-even oljepris for å bli igangsatt, påpeker hun.

— Det gjør det dyrere for oljeselskaper å få tilgang til nye områder, som Lofoten og Vesterålen og nordområdene, sier Saltvedt til Finansavisen.

Oljerådgiver Hans Henrik Ramm mener på sin side at konsekvensene ikke blir så store, og viser til at utslippet i Mexicogolfen «bare er det tredje ikke-ubetydelige ulykkesutslippet i fredstid de siste 30 årene».