ARNE COLIANDER,

INGEBORG ELIASSEN

Regjeringen må gjøre klart hva som egentlig er Norges standpunkt til invasjonen av Irak, krever høyesterettsadvokat Håkon Helle på vegne av Norges Fredsråd i et brev til statsminister Kjell Magne Bondevik.

— Det kommer stadig flere meldinger om at Norge bidrar - ikke bare moralsk, men praktisk - til å støtte angriperne. Dette går så langt at det kan være snakk om medvirkning som gjør Norge medansvarlig for det folkeretts-stridige angrepet, mener Helle, som er Fredsrådets advokat.

Statsministeren har erklært at Norge ikke støtter angrepet og at det ikke har «klar hjemmel» i folkeretten. Men i Stortinget sa han siden at det ikke går an å håpe at Saddam Hussein vinner. Forsvarsminister Kristin Krohn Devold sa nylig at Norge ikke er nøytral i krigen. Og Norge hjelper de krigførende med militært utstyr, fastslår Fredsrådet:

n Myndighetene har ikke lagt begrensninger på eksport av våpen og ammunisjon til landene som deltar i angrepet, og eksporten økte sterkt rett før angrepet, påpeker rådet.

n En norsk ubåt, fregatt og fire motortorpedobåter er sendt til Middelhavet for å patruljere og innhente informasjon. Dette kan oppfattes som en form for flankesikring til støtte for angrepet på Irak, mener Fredsrådet.

n Norske Awacs-fly patrulerer over Nato-landet Tyrkia og grenseområdene mot Irak og innhenter elektronisk informasjon. Denne stilles til fri rådighet for Nato-landene som deltar i angrepet, ifølge Fredsrådet.

Men FN-paktens forbud mot angrepskrig står over norske våpeneksport-regler for Nato-land, mener rådet.

n Forsvaret låner ut støysendere til britene som lager problemer for irakernes radiosamband, påpeker rådet.

— Norske bidrag er betenkelige fordi dette er en angrepskrig. Den bryter ned respekten for folkeretten og har satt FN blir på et sidespor, mener Helle. - Norges medvirkning er også betenkelig fordi den kan gjøre norske liv og norsk eiendom til lovlige mål i gjengjeldelsesaksjoner, sier han.