FRANK M. ROSSAVIK

Brussel :

1. november er Romano Prodis fem år som president for Europakommisjonen omme. Han har hatt EUs toppjobb i en tid med rivende utvikling. Euroen ble innført, EU fikk sin største utvidelse og EUs første grunnlov ferdigforhandlet.

Italieneren møter Bergens Tidende på sitt kontor, foran englemaleriet som ruver bak skrivebordet.

Fra november blir det ferie og «så skal jeg stemple på arbeidskontoret», ler han.

Snart kan han være tilbake i EU-politikken, som italiensk statsminister. Han leder Oliventreet, en sentrum-venstre-koalisjon, som ligger godt an til å slå sittende statsminister Silvio Berlusconi først i regionalvalgene i 2005, så i parlamentsvalget i 2006. — Jeg vil nok kjempe for å vinne det valget, ja, bekrefter Romano Prodi.

EU-sjefen er i knallhumør. Intervjuet vårt skulle vart i 30 minutter, men ender med å vare i en time. Hver gang rådgiverne minner at tiden, løfter Prodi hånden: «Vi må gjøre dette ordentlig!»

Han tenker villig høyt om Norge og EU. Forutsetningen er at vi understreker at medlemskapsspørsmålet er «et suverent norsk anliggende».

— Hvorfor tror du Norge sa nei i 1994?

— Dere ville vel se hvordan eksperimentet vårt utviklet seg. Nordmenn er nok konservative...

— Og rike!, skyter en rådgiver inn.

Mye å tape for Norge

— Ja, og rike. Jeg har hørt at uten oljen, ville dere vært i EU for lengst. Jeg vet ikke om det er rett. Uansett er det fullstendig forståelig at dere vurderer også de økonomiske sidene. Norge blir ikke fattigere som EU-medlem, men kanskje ikke rikere heller uten videre.

— Kan Norge fortsette utenfor EU?

— Ja. EU har ikke monopol på å organisere lands velferd. Jeg forstår at et avansert land som Norge føler det kan greie seg utenfor. Dere vil ha mye å vinne og mye å tape ved medlemskap, sier Prodi.

— Hva har vi å tape?

— Jeg vet mer om Sveits. Der frykter mange for systemet med hyppige folkeavstemninger. Også Norge vil måtte forandre beslutningsprosedyrer. Dere er kanskje engstelige for det. Så har vi fiskeripolitikken, en vital interesse for Norge. Der vil Norge måtte tilpasse seg EUs felles fiskeripolitikk på en eller annen måte, sier kommisjonspresidenten.

— Men i bunn og grunn dreier det seg om at dere er så godt som medlem av EU, men uten å sitte rundt bordet. Det er ikke sexy!

Prodi ler ertende.

— Usexy?

— Ja, usexy! Tenk deg at EU skal ta en viktig beslutning i energipolitikken, og så er Norge ikke der. Norge sitter på gangen og venter. I globaliseringens tid går det ikke i lengden. Dere trenger å spille på lag med andre land, sier han.

«Få barn uten å gifte seg»

Prodi tror nordmennene «før eller siden» vil komme til at vi har mer å vinne enn å tape på å gå inn i EU. Men han forstår at mange fortsatt vegrer seg.

— EU-skeptikernes idé kan være at vi er venner. Vi elsker hverandre. Vi kan få barn sammen. Men vi trenger ikke å gifte oss ennå. Vi kan være sammen uten å være gift. Det er OK. Det jeg ikke forstår, er dem som sier at vi vil stå utenfor for alltid. Hvis nordmenn for eksempel føler at EU behandler store land bedre enn små land, bør de ta seg tid til å se nærmere etter. Deretter, når tiden er inne, kan dere bestemme dere - uten diktater noe sted fra, sier Romano Prodi.

Han vil ikke kommentere om 2007 er et godt år for en ny norsk runde, slik mange mener.

— Jeg har ikke hastverk. EU har ikke hastverk. Vi har i dag et så godt forhold og samarbeid, at vi kan vente til den dagen det er en klar vilje blant nordmenn til å gå inn i EU, sier Romano Prodi.

— Hvis dere kommer for tidlig, lager dere bare problemer!

Vet at EU-døren er åpen

Prodi har åpenbart nok med Storbritannia og Danmark og andre «bråkmakere».

— Mange norske politikere sier det samme; vent til et ja-flertall er sikkert ...

— De har rett. Jeg har møtt statsminister Bondevik her på mitt kontor, og vi har snakket om akkurat disse tingene.

— Han er jo mot EU-medlemskap?

— Jeg har ikke prøvd å presse ham! Men han vet at døren er åpen. Veldig åpen. Så snart nordmennene er klare.

— Hvor viktig for EU er det å fylle «blanke felter på kartet», som Norge, Sveits og Island?

— Det er viktig. EU ønsker å forene hele Europa på et tidspunkt. Og når vi har land som står utenfor, krever det mange kompliserte avtaler for å organisere forholdet mellom oss, sier Prodi.

Han benytter sjansen til å si at han er «rørt over solidariteten Norge viser ved å betale så mye for å gjenoppbygge våre nye medlemsland».

— Det har jo også å gjøre med at EU krevde enorme summer for å utvide EØS-avtalen?

— Jo da, men Norge og EU har felles interesse av å bygge opp fattige deler av Europa. Og husk på at EØS gir dere langt mindre byråkratisk trøbbel i det indre marked og letter Norges økonomiske strategier, sier Romano Prodi.

Nye land og høyrepolitikk

— Mange nordmenn ser EU som et liberalistisk maskineri. Hva mener du, med din bakgrunn på venstresiden?

— Vi må skille mellom ulike sider ved EU. Det indre marked kan du kalle et liberalistisk prosjekt. Det må være det for å fungere. Samtidig har EU sosial profil. Mye av vår politikk går ut på omfordeling. Enorme pengesummer gis til fattige land og regioner, sier Prodi.

— De fleste nye landene er høyreorienterte. Gir utvidelsen mer høyrepolitikk?

— Hvis de nye landene vil ha mer høyrepolitikk, bør de ikke kreve at EU korrigerer markedskrefter for å hjelpe dem. Sosialpolitikk og regionfond er nemlig venstreorientert politikk, om du vil.

Fra sin egen periode er Prodi stolt av euroen og utvidelsen, men bare delvis fornøyd med den nye grunnloven. Den illustrerer en utvikling han ikke liker.

— Vi har fått en situasjon der uentusiastiske medlemsland, både store og små, er mer opptatt av sine nasjonale interesser enn europeisk solidaritet. Grunnlovsforhandlingene er et eksempel. Landene krevde enstemmighet på felt som sosialpolitikk og skatt. Det skjedde bare fordi de ikke ønsker EU-politikk på feltene, sier Prodi.

— Jeg må si at jeg i dag savner en François Mitterrand og en Helmut Kohl, statsmenn som hadde Europas felles beste som mål, legger han til.

— Hvorfor kommer denne utviklingen?

— Noen skylder på økonomisk krise. Jeg tror hovedgrunnen er økte spenninger mellom de enkelte landenes og deres prioriteringer, sier Romano Prodi.

Fare for tilbakeslag

Nå kommer rundt 10 folkeavstemninger om grunnlovstraktaten, og dermed fare for nye EU-tilbakeslag. Romano Prodi medgir at ett eller flere nei-flertall vil gi EU et «meget alvorlig problem». Han vil ikke spekulere i løsninger nå.

— Kan det være på tide med en konsolidering, en pause i integrasjonsprosessen?

— Hva er grunnlovsprosessen annet enn en konsolidering? Vi har konstatert hvor vi står i samarbeidet, og nå bruker vi lang tid på ratifiseringen, sier Prodi.

— Men hva med nye, store initiativer?

— De kommer hvis de trengs! Nye initiativer fremmes ikke fordi EU må holde farten oppe i en eller annen udefinert retning. Verden står ikke stille. USA endrer seg, Kina også. I en globalisert verden må Europa være klar til å møte utfordringene fra de andre gigantene, sier Romano Prodi til Bergens Tidende.

Men så får rådgiverne endelig stoppet sin ivrige sjef.

FORSTÅR NORSK SKEPSIS: Romano Prodi er president i EU-kommisjonen og vil gjerne at alle europeiske land skal være medlemmer i EU. Men han har forståelse for den norske skepsisen. - Jeg forstår at et avansert land som Norge føler at det kan greie seg utenfor, sier Prodi. <br/>FOTO: JUHA ROININEN