I gårsdagens BT ba Raftopris-vinner Rebiya Kadeer om norsk boikott av Kina-OL. Hun sier Kina er det mest fascistiske regimet i vårt århundre, og at Norge ikke bør delta i OL i et slikt land.

Den tanken avviser idrettspresident Karl-Arne Johannessen.

— For oss er ikke boikott noe tema. Vi tror vi kan yte mer ved å være til stede enn å utebli, sier han.

Idrett = diplomati

Han får støtte fra Lars Martin Kaupang, tidligere friidrettspresident og medlem av Norges olympiske komité.

— Jeg tror ikke på boikott i dette tilfellet. Tvert imot tror jeg OL i Beijing får større betydning enn alle statslederes uttalelser om at Kina må skjerpe seg, sier han, og fortsetter:

— Idretten er i noen sammenhenger verdens beste diplomatiske språk. Idrettsarrangementer kan være det mest effektive virkemidlet til å synliggjøre svakheter og påvirke prosesser i regimer vi er kritiske til.

Kaupang tror disse mekanismene er mye sterkere enn kritikerne er klare over.

— Vi har alle sett de forferdelige tv-bildene av mennesker som blir skutt på grensen mellom Kina og Tibet. Kina tåler ikke mange slike saker hvis De olympiske leker skal gå som normalt.

Han tror også at søkelyset som blir rettet mot Kina i forbindelse med OL vil bedre mulighetene for politiske reformer.

Tore på sporet ble skuffet

Da sommer-OL ble arrangert i Moskva i 1980, deltok ikke Norge i protest mot Sovjetunionens invasjon i Afghanistan året før.

I 1984, da de neste sommerlekene ble arrangert i Los Angeles i USA, tok Sovjet initiativet til en ny boikott, begrunnet med at sikkerheten ikke var god nok.

— Da jeg fikk beskjeden om boikott i 1980, ble jeg forferdelig skuffet, forteller Tore «på sporet» Strømøy.

Han hadde da nettopp satt norsk rekord i kappgang.

— Hva med boikott av Beijing-OL?

— Jeg er i tvil. Jeg forstår de som ber om boikott for å presse frem politiske innrømmelser. Men jeg er en stor tilhenger av å snakke sammen. Store idrettsarrangementer kan være en viktig kanal for å skape dialog. Og vi føler vel ikke at boikotten i Moskva fikk særlig mye å si.

Støtter ikke boikott

Det er også argumentene til Olav Akselsen, som leder utenrikskomiteen på Stortinget.

— Selv om jeg kan skjønne et slikt standpunkt, tror jeg ikke boikott er riktig. Jeg tror det er viktig å ha så mange treffpunkt som mulig, det gjelder både vanlige folk, politikere og idrettsfolk.

Akselsen sier at en slik boikott uansett vil være et tema for idretten, ikke for politikerne.

Kultur- og kirkedepartementet, som har ansvaret for idretten, ville i går ikke kommentere saken. Gerhard Heiberg, som er et sentral medlem i Den internasjonale olympiske komité, har ikke svart på henvendelsene fra BT.

- Idrettsfolk også borgere

Heller ikke utøvere som er aktuelle for OL i 2008 er positive til boikott. Kappgjengerne Trond Nymark og Kjersti Tysse Plätzer sier de forholder seg til hva Norges olympiske komité bestemmer, og at de ikke selv har nok kunnskaper til saken.

Tysse Plätzer synes det er bra om idrett holdes fri for politikk.

Kristen Skjeldal, som har vunnet to OL-gull på ski, mener imidlertid at det er grenser for hva en kan godta.

— Jeg kjenner ikke denne saken godt nok, men en kan ikke lukke seg helt ute av verden. Vi bør se på olympiadens grunntanke og lure på hvor en er kommet nå. Idrettsutøvere er også borgere av verdenssamfunnet.

CHINA DAILY