Hvor ofte lykkes politiet i å redde gislene?

— I Norge lykkes vi i de fleste tilfellene. I utlandet er suksessraten noe mindre. Men dette avhenger også av motivet. Når motivet er å skape oppmerksomhet, så er kanskje ikke gisseltageren interessert i å skape en fredelig løsning - men isteden skape mest mulig blest.

— Der motivet er religiøst, hvor målet er å skape frykt, oppmerksomhet og en spektakulær situasjon, så er sjansen for å lykkes lavere enn hvis det er snakk om ren økonomisk vinning.

Når pleier gisselsituasjoner oppstå?— Det avhenger av motivet. Ofte ser vi at gisler blir tatt som en desperat, siste utvei.

— I andre tilfeller kan gislene være det primære målet. For eksempel har vi sett at en banksjef blir tatt som gissel, fordi han kan brukes til å ta ut penger. Er motivet religiøst eller ideologisk, kan målet være å utnytte gisselsituasjonen til å fremføre et budskap.

Hva er politiets strategi ved gisselsituasjoner?

— Hovedstrategien er hele tiden å komme i kontakt og skape dialog med gisseltagerne. På den måten kan man påvirke til en fredelig løsning. Bevæpnet angrep er bare en helt siste utvei, når gislenes liv er i akutt fare og man vurderer at det er farligere å vente enn å gripe inn.

Men fra Frankrike har vi rapporter om at politiet har gjennomført offensive tiltak, som å kutte strøm, vann og mobilnettet. Hva er årsaken til dette?

— En viktig grunn er faktisk dere i pressen. Politiet ønsker å isolere gisseltagerne fra resten av verden, og at det kun skal være dialog mellom politi og gisseltagerne. I Norge har vi eksempler på at media har tatt direkte kontakt med gisseltagerne, og det ønsker ikke politiet.

Hvilke krav pleier gisseltagerne stille?

— Det kan være mat, klær, penger eller at målet for gisseltagingen utløses. Ser vi på gisseltagerne i Paris, kan det være å få fritt leide ut av landet. Det kan være at en statsminister eller president må fremføre et offentlig budskap.

Fritt leide ut av landet? Pleier politiet å imøtekomme slike krav?

— Nei. Dette er en beslutning politiske myndigheter må ta, men slike krav pleier ikke bli oppfylt.

Hva gjør dere når gisseltagerne stiller umulige krav?

— Da gjør vi alt for å fortsette dialogen. Vi prøver å innfri noen krav, kjøpslå og komme med mottilbud. «Det er et umulig krav. Men hvis dere vil frigi noen av gislene, kan dere få mat og drikke».

Hvor lenge kan situasjonen komme til å vare?

— Det er helt umulig å si noe om. Så lenge gislene har det nokså greit fysisk, så har man ikke dårlig tid. Er det fare for liv og helse, har man dårlig tid. Men ellers er det ikke noe problem å vente.