Gårsdagen var spesiell for nederlenderen Gijs de Vries. To uker etter at terrorbombene smalt i Madrid i mars 2004, ble 51-åringen utnevnt til EUs første antiterrorkoordinator.

I går falt dommene mot dem som sto bak angrepet, etter et maraton av en rettssak.

— Terroristene blir behandlet kriminelle, etter vanlige rettsregler. Det viser at demokratiet er sterkere enn terroren, og at lov og rett består prøven. Det har vært en verdig rettsprosess, sier de Vries.

Ikke minst mener han dette sender et viktig signal til alle dem som terroristene prøver å få over på sin side: Vanlige, lovlydige muslimer verden over.

— Vi må vise at de samme reglene gjelder for alle. Påstander om at vi opererer med doble standarder er ett av hovedargumentene til terroristene, sier de Vries.

Ser mange fremskritt

Han mener mye fornuftig er blitt gjort siden islamistisk terror gjorde sitt inntog på europeisk jord for alvor i 2004: Det er kommet lovendringer for å stanse terrorfinansiering, sikkerheten på flyplasser og i havner er skjerpet, den nye europeiske arrestordren gjør det enklere å få utlevert terrormistenkte, og digitaliserte pass gjør det vanskeligere å reise med falske papirer.

Gijs de Vries trekker også frem Prüm-traktaten, som gjør det enklere for politiet å utveksle informasjon, og at det er opprettet et felles europeisk senter for trusselvurderinger.

— Det er også blitt bevilget milliarder av kroner til forskning rundt terror og sikkerhet, sier de Vries.

En rekke store terroraksjoner er blitt avverget i Europa de siste årene, noe han mener viser at tiltakene har fungert.

- Trenger stort flertall

På tross av alt dette: Den nederlandske politikeren mener terrorfaren generelt ikke har gått vesentlig ned siden bombene i Madrid.

— Meningsmålinger viser at støtten til selvmordsaksjoner blant muslimer generelt er mindre enn før. Men det er fortsatt et betydelig mindretall som støtter denne typen aksjoner, sier eks-koordinatoren - som sluttet i EU-jobben i vår. Offisielt ga han seg av private grunner, men han skal også ha vært misfornøyd med manglende fullmakter i stillingen.

Den viktigste jobben fremover blir det han kaller «å vinne hjertene og hodene til vanlige muslimer».

— Eneste muligheten vi har til å isolere terroristene, er ved hjelp av det store flertallet muslimer. Vi greier det ikke uten dem, sier de Vries.

USA har gjort det verre

Her har den vestlige verden - og særlig USA - gjort fatale feilgrep, mener nederlenderen.

— President George W. Bush vil ikke gi opp systemet med hemmelige fengsler. Fortsatt holdes fanger i Guantánamo-leiren, uten å få sakene sine prøvd for retten. Og USA vil ikke utlevere CIA-agenter etterlyst for ulovlige bortføringer i Tyskland og Italia, sier de Vries.

Dette gjør at terroristene kan peke på grove brudd på menneskerettene i Vesten, og hevde at det ikke er likhet for loven.

— USA har vanskeliggjort arbeidet, og regjeringene i EU har vært altfor sene med å reagere mot dette, mener de Vries, som i dag arbeider med terrorspørsmål ved forskningssenteret Clingendael i Haag.

Han mener det helt avgjørende blir å få redusert rekrutteringsgrunnlaget til terroristene.

— Da må det blant annet legges mer vekt bak arbeidet for en fredsløsning i Midtøsten. Vi må få med oss den nye administrasjonen i Det hvite hus etter valget i USA, sier de Vries. Han ser den manglende fremgangen i Midtøsten som ett av de viktigste argumentene terroristene har å ty til.

— Bin Laden og andre terrorister vil uansett ikke gi seg. Men de vil få mye mindre respons i den muslimske befolkningen om vi får til noe i Midtøsten.

Må kjempe i Afghanistan

Også NATOs operasjon i Afghanistan ser han som avgjørende. Her mener han innsatsen må styrkes, også militært. Motviljen i blant annet Norge mot å sende styrker for å delta i kampene i Sør-Afghanistan, ser eks-koordinatoren som en farlig linje.

— Flere land må sende tropper til sør. Det er en illusjon å tro at det går an å bare drive hjelpearbeid i disse områdene uten militær innsats, sier de Vries. Konsekvensene av at Taliban får bygge seg opp igjen her, og på grensen til Pakistan, mener han ikke må undervurderes.

— Dersom historien har noe å lære oss i Afghanistan, så er det at dette vil skape lovløshet og komme regionale terrorgrupper til gode. Vi må ikke gi opp Afghanistan. Det vil være farlig, sier de Vries.

FORTSATT FARLIG: Terrorfaren i Europa har ikke gått vesentlig ned siden bombene i Madrid i 2004, til tross for mange fornuftige tiltak, mener EUs tidligere antiterrorkoordinator, nederlenderen Gijs de Vries.

MADRIDTERROR: 191 mennesker ble drept og 1800 såret da ti bomber ble sprengt på fire tog i Madrid 11. mars 2004, mellom klokken 7.34 og 7.40. Nå er 21 personer dømt til i alt 43.000 år i fengsel for ugjerningene.