NSA bruker den elektroniske kommunikasjonen til å overvåke utlendinger, men også amerikaneres telefonsamtaler, eposter og tekstmeldinger blir overvåket, skriver avisa.

Fra den tidligere NSA-kontraktøren Edward Snowden har Washington Post fått tilgang til budsjettene til de amerikanske hemmelige tjenestene.

Budsjettene viser at NSAs største utgiftspost er til et program kalt Corporate Partner Access Project, der USAs største teleoperatører er med.

Programmet er ventet å koste 278 millioner dollar i inneværende budsjettår, en nedgang fra toppåret 2011, der 394 millioner dollar ble brukt for å betale for informasjon fra de private teleselskapene.

Inntektskilde

Personverngrupper er kritisk til at regjeringen betaler for informasjon som selskapene er pålagt å gi ut. Millionutbetalingene kan gi et økonomisk insentiv om å gi ut mer informasjon enn hva selskapene må, ifølge Marc Rotenberg, leder for Electronic Privacy Information Center.

— Dette gjør overvåking til en inntektskilde, og det er ikke slik systemet er ment å fungere, sier han.

Verizon, AT & T og andre telekomselskaper avvist å kommentere saken. Men flere kilder i industrien peker på at loven sier selskaper skal få en fornuftig kompensasjon.

Dokumenter lekket av Snowden viser at frivillig samarbeid med NSA stammer helt tilbake til 70-tallet under kodenavnet BLARNEY.

319 milliarder dollar

Budsjettdokumentene Washington Post har fått tilgang til gir et sjeldent innsyn i de hemmelige tjenestenes arbeid.

De viser at amerikanske etterretningsbyråer har vokst kolossalt, men at de likevel ikke klarer å gi USAs president Barack Obama kritisk informasjon om trusler mot nasjonal sikkerhet.

Det totale budsjettet til alle USAs 16 hemmelige tjenester er på 52,6 milliarder dollar - tilsvarende mer enn 319 milliarder kroner.

Store gap

Dokumentene avslører for første gang hvordan pengene blir brukt og viser blant annet sterkt galopperende utgifter i USAs største etterretningsbyrå, CIA. Hemmelige fengsler, et omstridt avhørsprogram, droneangrep og større satsing på kontraterror er noe av årsaken til de økende utgiftene.

Men dokumentene viser også store gap i USAs etterretning. Blant annet vet hysj-tjenestene knapt noen ting om hva Nord-Koreas leder Kim Jong Un egentlig planlegger. Man mangler også informasjon blant annet om Kinas nye kampfly, russisk antiterrorberedskap og pakistanske atomkomponenter. Dokumentene viser også at man ikke har igangsatt troverdige tiltak for å spore opp kjemiske og biologiske våpen.