Etter hans mening er Norge godt skodd for å sende militære mannskaper til kampområdene i sør. Spesialstyrkene er for tiden i beredskap her hjemme.

— Det har helt klart vært en belastning overfor våre NATO-allierte å si nei til å delta med styrker i sør. Det fikk jeg senest i forrige uke et ubehagelig bevis på under et møte i Washington, der jeg møtte en av de øverste i State Department (UD), Nic. Burns. Skuffelsen over det norske nei var helt åpenbar. Det var direkte pinlig. Også representanter for Canada, Storbritannia og Nederland gir uttrykk for det samme. Vår holdning er absolutt en belastning i NATO-samarbeidet, sier Petersen.

Humanitær hjelp

SV-politikeren Ågot Valle har en helt annen holdning. Som partiets representant i utenrikskomiteen er hun sterkt imot at norske soldater skal bli involvert i offensive kamphandlinger i Sør-Afghanistan. Det vil bare gjøre vondt verre. Dessuten gir hun følgende melding:

— Vi har nok soldater i Afghanistan!

Dess flere moskeer som bombes, dess sterkere blir Taliban. Norges rolle må være å yte mer humanitær bistand, mener Ågot Valle.

— Nå må det til et taktskifte for å øke bistanden til sivil oppbygging og humanitær hjelp. Dersom styrker kan sikre det humanitære rommet, har jeg ingen prinsipiell motstand mot å sende styrker til sør. Men det er ikke situasjonen i dag.

Dette dreier seg egentlig ikke om geografi, men om hva slags oppdrag vi skal utføre. I nord deltar Norge i et stabiliseringsoppdrag, og det må vi holde fast på. De som «kan» Afghanistan, understreker også stadig hvor viktig det er at vi blir værende i nord.

Glem ikke at folk blir rekruttert til Taliban fordi de lider og mangler det meste, bl.a. mat og vann, påpeker SV-representanten, som for øvrig frykter sterkt at Afghanistan kan utvikle seg til et «nytt» Irak.