— Alt jeg ønsker meg, er en jobb. Men på Aetat får jeg høre at det er ingenting for dem som er så gamle som jeg er. Jeg er 42 år, men både navnet mitt og språket mitt er imot meg. Jeg har gått på kurs for å lære lagerarbeid. Men deretter bar det rett ut i ledighet igjen. Jeg har en eks-kone og en sønn på 15. De har fast adresse, mens jeg må overnatte på en sofa hos venner. Og så lenge jeg ikke har fast adresse, er det vanskelig å få støtte på sosialkontoret. Det er så ydmykende å ikke kunne tilby sønnen min noe som helst. Ikke et besøk på MacDonald's engang, sier Mohammed Grine.

Ikke bare i Paris

— Forhold som dette kan med føre med seg opprør at den typen vi nå ser i franske byer. Det er ikke bare i Paris' forsteder det finnes rotløs innvandrerungdom. Tar vi oss ikke i vare, kan vi få opprørsliknende tilstander også i norske byer om noen år, sier Abdelmajid Jerad til Bergens Tidende.

Både Abdelmajid Jerad og Mohammed Grine er opprinnelig fra Tunisia, en tidligere fransk koloni. Begge to har vært i Norge siden slutten av 80-tallet. De er for lengst norske statsborgere. Jerad er mørk i huden. Han snakker så å si feilfritt bergensk. Grine er lys i huden som en nordmann. Han snakker også godt norsk, men på en måte som med en gang røper at han er av utenlandsk opprinnelse.

Fattigdomsproblemet

I motsetning til Mohammed Grine, har Abdelmajid Jerad kommet seg «opp og frem» det norske samfunnet. Jerad er medlem av Arbeiderpartiets bystyregruppe i Bergen. Han har studert, vært bussjåfør, og arbeider nå med språkopplæring blant innvandrere. Både Jerad og Mohammed har arabisk som morsmål. Som tunisiere har de hatt fransk som språk nr. 2. Abdelmajid Jerad er opptatt av at norske politikere både på kommunalt og statlig nivå må kjenne sin besøkelsestid. For eks. ved å erkjenne at en stor del av innvandrerne som har fått norsk pass og er norske statsborgere, er en del av fattigdomsproblemet.

Glemmer innvandrerne

— De siste dagene har jeg hatt flere henvendelser fra innvandrere som har snakket om det som skjer i Frankrike, og som er redde for at det skal smitte til norske byer. Selvfølgelig er det vanskelig å sammenlikne direkte, men svært mange innvandrere opplever den samme håpløsheten her i landet som nå fører til gateslag i Paris' forsteder. Jeg opplever at norske myndigheter har en altfor sterk fokus på problemene til flyktninger og asylsøkere, mens de «glemmer» innvandrerne som har vært i Norge i en eller snart to generasjoner.

— Etter hvert vokser det opp en ny generasjon om ungdom som er født i Norge, men som likevel erfarer at det «normale» er foreldre som er uten arbeid. Resultatet av dette ser vi allerede i Oslo. Der har vi jo i det siste hørt om A- og B-gjengen.

Håper på ny regjering

— Du er Arbeiderparti-politiker. Er du optimist med tanke på hvilken politikk den nye regjeringen vil føre på dette området?

— Jeg opplevde at det under den forrige regjeringen var et lite vennlig arbeidsmarked. Den nye regjeringen har varslet en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Vi trenger en politikk der staten og arbeidslivet inngår et nært samarbeid med sikte på å få innvandrere bedre integrert i arbeidslivet. Tegnene så langt er positive, men det gjenstår jo å se hva som faktisk blir gjort, sier Abdelmajid Jerad.

ADVARER: Abdelmajid Jerad (t.h.) og Mohammed Grine er innvandrere fra Tunis. De advarer mot «franske tilstander» i norske byer dersom ikke myndighetene blir langt meraktive i arbeidet med å integrere innvandrerne i det norske samfunnet. FOTO: KNUT STRAND