— Folk begynte å brøle og det gikk et sug gjennom byen, sier BTs frilansjournalist i Egypt, Anders Sømme Hammer, om øyeblikket da det ble klart for flere hundre tusen demonstranter på Tahrir-plassen i Kairo at president Hosni Mubarak går av.

Hele kvelden strømmet folk til frihetstorget og områdene rundt for å feire gjennom natten.— Det er kjempefest i gatene. Bilene kjører rundt og tuter, folk danser, holder rundt hverandre, noen gråter av glede og noen jubler. Dette er festen de trodde de skulle få i går, det er helt vanvittig stemning, sier Sømme Hammer.

— Egypt er fritt! brølte de tusenvis av regimemotstanderne.

_**Les også:

Hamas jubler over Mubaraks avgang**_

Dro til ferieby

Det var en alvorlig visepresident Omar Suleiman som kunngjorde presidentens avgang i en kort uttalelse på statlig fjernsyn fredag kveld.

— Med tanke på de vanskelige omstendighetene landet opplever, har president Mohammed Hosni Mubarak bestemt å forlate posten som republikkens president og har gitt det øverste rådet i de væpnede styrkene i ansvar å styre landet, sa han.

Dermed fikk demonstrantene i landet viljen sin etter 18 dager med protestaksjoner.

Presidenten selv ankom noen timer tidligere den egyptiske feriebyen Sharm el-Sheikh ved Rødehavet, ifølge en talsperson i det egyptiske regjeringspartiet. Det er uklart om han skal bli i byen.

Bare et døgn tidligere ble håp snudd til raseri og skuffelse på Tahrir da Mubarak talte til nasjonen og gjorde det klart at han skulle bli sittende til valget i september, men overføre fullmakter til visepresidenten.

Store forventninger

Et egyptisk folk i gledesrus forventer at hæren oppfyller kravene om demokrati. Verden venter nå spent på å se om de militære lederne er tilliten verdig.

Den mektige hærens rolle var fredag kveld uavklart, og hva Mubaraks avgang i praksis vil innebære, er svært usikkert.

NUPI-direktør Sverre Lodgaard tror at det egyptiske folk fortsatt har tillit til hæren, men at enhver som forbindes med det gamle regimet, ikke blir tolerert

— Hæren har ennå ikke fått blod på hendene under det folkelige opprøret, og nyter derfor tillit og respekt. Men det er et åpent spørsmål hvorvidt de militære lar sivile grupperinger få full deltakelse i overgangsprosessen, sier Lodgaard til NTB

Kastet våpnene

Flere av deltakerne på Tahrir-plassen skal ha besvimt i tumultene, mens soldater kastet våpnene og ble med i feiringen.

Mubarak avviste i sin tale til folket torsdag at han kommer til å forlate landet, og over en million mennesker samlet seg i en rekke byer i Egypt for å fortsette protestene fredag.

Tusenvis av demonstranter marsjerte mot presidentpalasset i kystbyen Alexandria. Også i en rekke byer på Sinai-halvøya hadde hundretusener samlet seg i krav om at Mubarak måtte gå.

UTVIKLINGEN I EGYPT:

  • 17. januar: En 50 år gammel mann setter fyr på seg selv, inspirert av selvmordet som utløste opprøret i Tunisia.
  • 25. januar: Tusener demonstrerer i flere byer til tross for at myndighetene har nedlagt demonstrasjonsforbud.
  • 27. januar: Fredsprisvinner Mohamed ElBaradei kommer tilbake til Egypt for å støtte opposisjonen.
  • 28. januar: Det innføres portforbud i alle byer etter sammenstøt mellom politi og demonstranter, og militære styrker utplasseres.
  • 29. januar: President Hosni Mubarak sparker hele regjeringen. Ahmed Shafiq utnevnes til ny statsminister, og Omar Suleiman blir utpekt til visepresident.
  • 1. februar: Mubarak sier han ikke stiller til gjenvalg, men at han blir sittende fram til valget i september.
  • 2. februar: Det kommer til harde kamper når tusenvis av Mubarak-tilhengere barker sammen med regimekritiske demonstranter på Tahrir-plassen i Kairo.
  • 6. februar: Visepresident Suleiman holder dialogmøte med egyptiske opposisjonspartier, deriblant for første gang Det muslimske brorskap.
  • 10. februar: Hosni Mubarak kunngjør i en tale til folket at han overfører visse fullmakter til visepresident Omar Suleiman. Han går ikke av umiddelbart, noe som skaper raseri blant demonstrantene.
  • 11. februar: Suleiman kunngjør at Mubarak går av. Et råd bestående av hærens øverste ledere tar over styringen av landet, og lover å lytte til folkets krav om radikale endringer.

Kommentarer? Syng ut: