Advokaten til Farouk Abdulhak har selskap av åtte andre menn i det avlange rommet i herskapshuset i Sanaa der han også har sine kontorer.

–  Du kan ikke fotografere og ikke ta opp samtalen, sier en mann i 30-årene. Han er høflig, men bestemt og blir presentert som Mohammed al-Talima Maswari, nestleder i Al-Bakolis firma og i tillegg generalsekretær i Jemens advokatforening.

Noen av de øvrige i selskapet er også advokater, andre kanskje klienter av firmaet, som på engelsk kalles House of Law.

Bollekinn

Mennene sitter i lave, røde sofaer og alle har plastposer med khat ved siden av seg. Samtlige har en solid bul på det ene kinnet.

Vertskapet gir seg ikke før både min lokale medhjelper og jeg også har fått noen blader i munnen.

– Når kan det så bli straffesak mot Abdulhak i Jemen, siden han ikke vil stille opp i Storbritannia?

–  Du vet svaret, det har jeg gitt til mange journalister før, sier advokaten.

Det han henviser til, er utsagn om at klienten vil avvente at noen skal stevne ham for retten i Jemen.

– Ikke aktuelt, fastslår Martines far, Odd Petter Magnussen, noen timer senere på telefon fra Oslo:

– Dette er for lengst avslått, da en slik «løsning» vil kunne legitimere en domsavsigelse i et av verdens mest korrupte land som endelig. Da en slik dom også kan påvirkes av pengemakten, og resultatet da gjerne kan bli en symbolsk straff, vil dette heller ikke gi den rettferdighet Martine-saken krever. Det vil dessuten frata Farouk Abdulhak alt incentiv om å komme til Storbritannia og få saken pådømt i en offentlig straffesak.

Advokat al-Bakoli besvarer mange av Aftenpostens spørsmål med «ingen kommentar»:

–  Jeg skal gjerne reise sammen med deg over hele republikken og snakke med deg om alle temaer som måtte falle deg inn. Unntatt denne saken!

Noen av gjestene ler av vertens morsomhet.

–  Hvis du ikke vil snakke, så vil kanskje Abdulhak gi sin versjon av saken gjennom Aftenposten? Eller kanskje jeg kunne få snakke med hans far, Shaher Abdulhak, som også er din klient?

–  Shaher har ikke noe med dette å gjøre! Og Farouk følger mitt råd og snakker ikke med journalister. Jeg ser ingen hensikt i at min klient skal bli dømt av pressen, sier advokaten, nå litt skarpere i stemmen.

Mennene ler igjen da de får vite at jeg bor på et hotell i sentrum som Shaher Abdulhak eier og der mange av familiemedlemmene for tiden har tatt inn.

–  Bor Farouk Abdulhak på hotellet?

–  Du får spørre ham hvis du får møte ham, sier Maswari.

Mer latter.

Senere på kvelden får Aftenposten beskjed: Ingen i Abdulhak-familien ønsker å uttale seg.

Rettferdighet

–  Ser du noen som helst mulighet for at din klient noen gang kommer til å reise til Storbritannia og svare for anklagene?

–  Ingen kommentar.

–  Du er selv far, slik jeg og sikkert alle andre i dette rommet er. Hvordan tror du Martine Vik Magnussens far opplever situasjonen? At årene går uten at rettferdigheten skjer fyllest?

At han i årevis forgjeves har ventet på svar på spørsmål han har om det som skjedde med hans datter?

Det blide stemmesurret i rommet stilner når tolken oversetter spørsmålet. Mohammad Mehdi al-Bakoli åpner munnen, men blir avbrutt av nestleder Maswari, som nesten roper:

–  Ikke si noe!

–  Ingen kommentar, sier Farouk Abdulhaks forsvarer etter en liten pause.

Nå er det ingen som ler.