— Jeg helt uenig i at regnskogvern vil gå ut over fattigfolk. Hvis ikke regnskogen blir vernet, vil store selskap stå for hogsten, og lokalbefolkningen vil få liten glede av det. Man må jobbe sammen med lokalbefolkningen for å verne skogen og samtidig sikre deres rettigheter, slik det er gjort med indianerne i Amazonas, sier Lars Løvold, leder i Regnskogfondet.

Han er selvsagt tilhenger av de norske regnskogmilliardene, og mener satsingen først og fremst er et signal om at rike land vil være med å hjelpe fattige land med å redusere utslipp av drivhusgasser.

Løvold betegner Brasils modell, med etterbetaling når avskoging er redusert, som sympatisk. Men understreker at dette ikke passer for alle land. I Kongo er det for eksempel ikke snakk om å redusere hogsten, men om å hindre at den finner sted.

— Land som Kongo og Ny-Guinea har ikke plan- og overvåkingskapasitet til å forvalte regnskogmilliarder, men her kan Norge hjelpe til med å bygge opp slik kapasitet. Jeg mener det er viktig å bevilge alle 15 milliardene og sette dem i et fond slik at verden kan se at her er det penger å hente om man har gode planer. Men det er ikke snakk om å pøse ut penger til land som ikke har planene klare for hva de skal brukes til.

Løvold har forståelse for at det ikke er lett å holde avskogingen nede i fattige land som krever store naturressurser.

— Men de som bare har problemfokus kommer ikke videre.