Tirsdag innledes prosessen med å velge kirkens nye overhode. Bak lukkede dører i Det sixtinske kapell skal 115 kardinaler avgjøre hvem som blir pave Benedikts etterfølger. Først når hvit røyk stiger opp fra kapellet, vil verden vite at en ny pave er valgt. Om det tar noen timer eller flere dager, vet ingen.

Spørsmålet er hva slags pave som trengs for å løfte kirken ut av en svært tung periode preget av ødeleggende overgrepsskandaler og hard kritikk for det mange mener er utdatert moralsk tankegods.

— Den katolske kirken anser seg selv som moderne og høyst dagsaktuell. Vi opplever ikke at den har gått ut på dato, fastslår prest og dominikaner og prest Haavar Simon Nilsen.

Problemet er å få dette kommunisert ut, fremholder han overfor NTB.

Pave i krisetid

— Vi trenger en pave som når inn til menneskenes hjerter, som evner å møte den angsten, tomheten og lidelsen som preger Europa i dag. Det er et hardt prøvet kontinent, og det er folket generelt som lider, sier Nilsen og nevner land som Spania, Hellas og Storbritannia, der den økonomiske krisen har rammet mange mennesker svært hardt.

— Vi må ha en ny pave med medietekke som liker og tåler å stå i offentlighetens lys. Men han skal også ha autoritet.

Også pater Pål Bratbak, pressekontakt for Oslo katolske bispedømme, håper på en pave som er god til å kommunisere.

— Kirken har en utfordring i å kommunisere sitt budskap. Det betyr ikke at kirken skal omfavne det sekulære samfunnet eller bli mer moderne. Kirken er jo konservativ. Men den må tale et språk som er forståelig, også innenfor de kontroversielle spørsmålene, sier Bratbak.

Afrikaner?

Den nye paven velges i en tid da kristendommen er i sterk tilbakegang i et stadig mer sekulært Europa, samtidig som den lever i beste velgående i Latin-Amerika og Afrika.

Verken Nilsen eller Bratbak har noen preferanser om hvorvidt den nye paven bør være europeer, eller om kirken er moden for en latinamerikaner eller afrikaner.

— Den katolske kirken er moden for den paven den får. Hvis det er en pave fra Afrika som får denne oppgaven, dette kallet, vil det være fantastisk. Det vil speile den verdensomspennende kirken, som ikke lenger har sitt tyngdepunkt i Europa, sier han til NTB.

- Mer åpenhet

Pave Bendikt, som etter at han gikk av 28. februar har fått tilbake sitt gamle navn Joseph Ratzinger, var kjent for stor intellektuell kapasitet og autoritet. Men han hadde ikke noe spesielt godt medietekke, ifølge Haavar Simon Nilsen.

— Han gjorde noen grove feil i begynnelsen som førte til mye negativ presseomtale av kirken, sier Nilsen.

Dominikaneren er ikke redd for en mer åpen offentlig dialog om de vanskelige moralske spørsmålene, ikke for at kirken skal endre syn, men for å få fram kirkens synspunkt og på den måten komme nærmere det moderne samfunnet.

— Vi må ha en åpen samtale om spørsmål som abort, dødshjelp og homofili, og når det gjelder gifte prester bør vi også ha en intern debatt, sier Nilsen. (©NTB)