FRANK M. ROSSAVIK

Stryken, forsker med sikkerhetspolitikk som spesiale ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, ser det som viktig at Sikkerhetsrådet greide å vedta en enstemmig og såpass omfattende resolusjon om Irak.

— Teksten viser at USA og landets sterkeste kritikere i EU glatter over uenigheten og viser samarbeidsvilje. Det gir en ny mulighet til å skape en positiv utvikling i Irak, sier Christian Marius Stryken.

Han viser til at EU alt samme dag varslet at Unionen vil hjelpe Irak på felt der den har stor kompetanse: Handel, støtte til valg og til administrative reformer.

— Viser enigheten også at krisen i forholdet mellom USA og Europa er tilbakelagt?

Permanent krise

— Nei. Krisen i de transatlantiske forbindelser synes å være permanent. Uenigheten på mange felt er dyp. Dette er bare én god nyhet, som viser evne til samarbeid på ett område, sier Stryken, som i fjor var gjesteforsker ved det anerkjente Johns Hopkins-universitetet i Washington.

— Hvorvidt enigheten i FN bidrar til et bedre forhold mellom USA og Europa på sikt, avgjøres av hva som skjer utenfor FN-bygningen, understreker han.

Ett spørsmål nå er hvilken rolle NATO påtar seg i Irak. Stryken tror den blir begrenset.

— Jeg tror NATO vil nøye seg med å uttrykke politisk støtte til prosessen, kanskje med en åpning for å bidra med ressurser noe frem i tid. Det er liten grunn til å tro at alliansen vedtar å stille styrker på kort sikt, mener NUPI-forskeren.

Stryken mener NATO vil prioriterer å gjøre jobben ordentlig i Afghanistan.

— Og det er vanskelig nok. Vi ser jo hvor tungt alliansen har for faktisk å å skaffe de ressursene den har lovet å stille, sier Christian Marius Stryken.

— Hvorfor er dette så tungt for NATO?

Mangler politisk vilje

— Fordi den politisk viljen mangler. NATO må ha bidrag fra medlemslandene - og disse må ta politiske og økonomiske hensyn. I bunn og grunn «henger» det på om velgerne ser en operasjon som relevant også for sin egen sikkerhet. Det gjør det vanskelig å bidra med tropper og penger i Afghanistan.

— Like vanskelig blir det vel i Irak?

— Ja. De fleste europeiske borgere mener USA har seg selv å takke for problemene i Irak og at de må ordne opp selv. Da er klimaet dårlig for å ofre noe, sier Stryken.

Han poengterer også at hele den foreliggende enigheten mellom USA og Europa/EU er meget sårbar for hendelser.

— Man balanserer på slakk line. Det skal ikke mye til før konflikten om Irak braker løs igjen. En forverret sikkerhetssituasjon, opinionssvingninger i Europa og nye skandaleavsløringer om USAs fremferd overfor sivilbefolkningen i Irak kan lett og raskt endre situasjonen, sier Christian Marius Stryken.