• Bombene i London likner mer på arabisk terror enn den hjemlige europeiske, sier terrorekspert Jan Oskar Engene.

Engene, som er førsteamanuensis i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, har studert terror i Vest-Europa.

Han mener gårsdagens anslag i London skiller seg fra den terror metropolen tidligere har vært rammet av.

— IRA kunne sprenge enorme bomber, men pleide å ringe inn en advarsel. Det virket som om den form for terrorister heller ville ha 1000 mennesker som fulgte hendelsen på tv enn 1000 døde.

Mer dødelig

Omfanget er større nå, og terroristene er ute etter å ta menneskeliv. Angrepene er blitt mer dødelige, mer voldsomme.

Men samlet sett krevde terrorismen like mange menneskeliv på 1980 og 1990-tallet som i dag. Nå er det store enkelthendelser som dreper, mens det tidligere var mange mindre angrep. Kidnappinger, flykapringer, små bombeangrep. Ikke alt ble rapportert i nyhetene. I 2004 døde 194 mennesker i Vest-Europa i terrorangrep. 191 av dem i samme hendelse.

Sett bort fra de store angrepene, må vi tilbake til 1950-tallet for å finne like fredelige tider i Vest-Europa.

— Er du overrasket over terroren i London?

— Egentlig ikke. Etter bombene i Madrid i mars 2004 fortalte politimesteren i London at politiet flere ganger hadde avverget anslag. Det var bare et tidsspørsmål før de lyktes.

Ikke bare Bush' venner

— Er G8-møtet forklaringen på at det skjedde i går?

— Det er nærliggende å tenke slik.

— Først USA, så Madrid og nå London. Handler dette om å ta Bush' venner?

— Ikke glem at vi etter 11. september har opplevd terrorangrep i Marokko, i Tyrkia, Tanzania, Kenya og Indonesia. Ingen skal føle seg trygg for at det ikke kan skje i Paris eller Berlin, selv om franskmennene og tyskerne motsatte seg krigen.

— Kan det skje her?

— Ifølge Politiets Sikkerhetstjeneste, ja. Samtidig er verden blitt så liten. Selv når det sprenger bomber på Bali er det nordmenn i nærheten. Derfor føler vi oss rammet også av bomber i London og Spania, sier Jan Oskar Engene.