• Bush var i ferd med å rote bort presidentjobben, men klarte å ri stormen av takket være en effektiv og kynisk valgkampinnspurt.

ATLE ANDERSSON

ØRJAN DEISZ (foto)

Det sier førsteamanuensis Gunnar Grendstad ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Han er ekspert på amerikansk politikk og fulgte nattens presidentvalg-thriller i BT-redaksjonen. Da BT gikk i trykken, så Bush ut til å feste grepet om den avgjørende vippestaten Ohio, og dermed sikre gjenvalg.

Usikkerhet fordel Bush

— Hva er de største overraskelsene ved det foreløpige valgresultatet?

— Det er ikke overraskende at det ble jevnt, men Bush har tydeligvis klart å sanke stemmer fra usikre velgere i tolvte time. I en delstat som Florida ser det ut til at presidenten har klart å mobilisere mange hispanics-velgere, personer som har innvandrerbakgrunn fra Latin-Amerika.

— Hvilke stater fikk avgjørende betydning for utfallet?

— Av vippestatene gikk Florida nokså tidlig i natt til Bush, og det ga en pekepinn på det som ser ut til å bli utfallet, sier Grendstad.

I 6-tiden i morges lå Bush også godt an til å vinne i Ohio, noe som betyr at sjansene hans for gjenvalg er svært gode, sier Grendstad.

— Hvem har vunnet mest på den høye valgdeltakelsen?

— Tommelfingerregelen er at større valgdeltakelse gir økt oppslutning for demokratene. Men den intensive mobiliseringen blant alle velgergrupper tilsier at en demokratisk fordel ikke er entydig. Begge kandidatene ser ut til å ha mobilisert sine respektive partiers grunnfjell. Usikkerhet slår også ut til fordel for den sittende presidenten, sier Grendstad.

Fast utenrikspolitikk

Selv om nattens presidentvalg ble en thriller, understreker valgeksperten at det ikke er første gang det er bortimot dødt løp mellom kandidatene.

— Det jevneste valget i nyere tid sto mellom senator John F. Kennedy og visepresident Richard Nixon. Kun 120.000 stemmer skilte i Kennedys fordel. Det er den voldsomme mobiliseringen og mulighetene for et langtrukkent oppgjør som gjør dette presidentvalget så spesielt, sier han.

Et gjenvalg av Bush vil føre til at USAs utenrikspolitiske linje blir videreført.

— De europeiske landene vil forvente «business as usual». Striden som skiller Frankrike og Tyskland fra USA vil fortsatt vare ved. Men selv om Kerry er mer kritisk til Irak-krigen enn Bush, er det ingenting som tilsier at Kerry ville gjort noe voldsomt radikalt innenfor de fire årene han hadde gitt som frist for å trekke USA ut av Irak, sier Grendstad.

Hadde Kerry vunnet, ville verden i første omgang merket lite til presidentskiftet.

— USAs utenrikspolitikk ligger fast på tvers av presidenter som kommer og går.

— Men Kerry vil nok i større grad ha både evne og vilje til å bygge opp igjen det internasjonale samarbeidet som forsvant da Bush trappet opp konflikten med Irak, sier førsteamanuensis Grendstad.

Trynefaktoren

— Europa ville umiddelbart også vært mer vennlig stemt for politikken til president Kerry. Både fordi demokratisk politikk ligger nærmere europeisk politikk og fordi Kerry sitt syn på Irak-krigen er mer sammenfallende med holdningen i mange europeiske land, sier han.

— Hvilke innenrikspolitiske saker har betydd mest for amerikanerne ved dette presidentvalget?

— Ingen spesiell sak har utkrystallisert seg, men økonomi er alltid viktig. Presidenten har vært nødt til å forsvare dårlige tall for jobbskaping, men Kerry er kommet med løfter om å skape flere arbeidsplasser. Det har nok tiltrukket særlig unge velgere, sier Grendstad.

— En del konservative velgere er nok også passe rystet over det enorme statsunderskuddet som Bush har latt vokse frem. Underskudd er vanligvis ingen konservativ dyd og langt mindre under et voksende statsapparat, sier han.

Grendstad trekker også frem «fryktfaktoren» som han mener har talt til Bushs fordel.

— Han fremstår klarere og mer aggressiv i sin retorikk når han lover amerikanerne økt sikkerhet og kamp mot terror.

Grendstad har også merket seg at moralske spørsmål, som homofiles rettigheter, på langt nær har vært så synlig i valgkampen som forventet.

— Bush har ikke klart å løfte dette til en flaggsak. Det kan delvis skyldes at en slik politikk skjærer tvers gjennom visepresident Dick Cheneys familie. Cheney har en lesbisk datter som har blitt trukket frem som motvekt til Bush sitt standpunkt.

Dynamitt for Bush

De konservative kristne gruppene stemmer nesten utelukkende republikansk. Men religion betyr mye i amerikansk politikk. Mange velgere ser også ut til å stemme mot sine egne økonomiske interesser fordi verdispørsmål er så viktig for dem.

— Derfor gikk også Kerry ut på tampen av valgkampen og flagget sin katolske tro for å unngå å bli fremstilt som ikke-religiøs person. Ingen amerikanske presidenter kan fremstå som ikke-kristne, det er en del av kulturen. Selv om grunnloven skiller politikk og religion, er religion en viktig del av offentlig retorikk, påpeker Grendstad.

— Krigen i Irak har tydeligvis ikke gitt president Bush det popularitetsløftet mange spådde?

— Vanligvis vil en president som leder et land i krig stå sterkt. Støtten til Bush som krigspresident er imidlertid blitt svekket fordi okkupasjonen av Irak har vært så kontroversiell - også i USA. John Kerry har, særlig i valgkampinnspurten, klart å undergrave tilliten til Bush ved å peke på at Irak-krigen var en kolossal feilvurdering og at den har vært dårlig håndtert. Eksplosivene som forsvant fra et militært lager i Irak var ett godt poeng for Kerry i innspurten, mener Grendstad.

EKSPERT: Gunnar Grendstad.