• Jeg er 126 år. All smerten jeg har gått gjennom gjør at hvert år jeg har levd teller for to. Men jeg tror på en fredelig løsning for tyrkisk Kurdistan.

Mehdi Zana er i Norge mest kjent som mannen til den kurdisk-tyrkiske menneskerettsforkjemperen Leyla Zana, som fikk Raftoprisen i 1994.

Men selv er han også en aktiv forkjemper for kurdiske rettigheter. Fra slutten av 1960-årene og til begynnelsen av 1990-årene satt han i fengsel i 16 år, elleve av dem sammenhengende fra 1980 da han ble avsatt som ordfører i Diyarbakir etter militærkuppet. Han ble mishandlet og torturert, og utestengt fra all politisk aktivitet i hjemlandet.

Fra sin eksiltilværelse i Sverige fortsetter han kampen som en viktig internasjonal talsmann for kurdernes rettigheter.

— Leyla har det godt, så godt man kan ha det i et tyrkisk fengsel. Det er som kjent ikke noe hvilehjem. Hun trenger medisiner for en leddsykdom og blodmangel. Men hun ba nylig om nye bilder av barna og meg. Det ser jeg som et godt tegn. Vi har ikke sett hverandre på ti år, sier Mehdi Zana i et møte med Bergens Tidende. Han besøker Bergen for å ha møter med Rafto-stiftelsen og kurdiske landsmenn.

Første kurdiske kvinne

Leyla Zana var den første kurdiske kvinne som ble valgt inn i den tyrkiske nasjonalforsamlingen.

Hun sitter i fengsel på tiende året fordi hun sto på sin rett til å tale til nasjonalforsamlingen på kurdisk. Og fordi hun brukte et hårbånd i de kurdiske nasjonalfargene.

For det ble straffen 14 års fengsel.

— Det er visse muligheter for at hun kan slippe ut etter 11 og et halvt år. Men det er nok av eksempler på at myndighetene finner grunner til å forlenge fengselsoppholdet. Så jeg tror ikke på noe før jeg vet at hun står trygt utenfor fengselsporten, sier Mehdi Zana stille.

«Ikke glemt»

Selv om tyrkiske myndigheter nå konsentrerer seg om å finne en løsning på Kypros-spørsmålet, som kan aksepteres internasjonalt, frykter han ikke at det internasjonale samfunnet skal glemme kurdernes sak.

— Det er viktig for regjeringen at den løser Kypros. Det er et vestlig spørsmål, det er ikke spørsmålet om kurdernes fremtid. Men vi er i en bedre posisjon enn tidligere. For første gang føler jeg at vi blir tatt alvorlig, spesielt av amerikanske myndigheter. Vi har fått dem i direkte tale, de er interessert i det vi kjemper for. For første gang får den kurdiske nasjonen anledning til å presentere seg som noe annet enn den røvernasjonen den er blitt fremstilt som av tyrkiske myndigheter. Men jeg forstår at de nå må konsentrere seg om å finne løsninger for Sør-Kurdistan (Nord-Irak), før turen kommer til oss, sier Zana.

— Er du optimist?

— Jeg er avventende. Det som skjer i Nord-Irak gjør meg veldig glad, og jeg tror det vil få stor betydning for oss.

«Ikke modne nok»

Han hevder at tyrkiske politikere fortsatt er for umodne til at det kan tas viktige beslutninger som gjør det mulig for Tyrkia å bli medlem av EU.

— Arven fra det ottomanske rikets maktpolitikk henger godt i. Det er ikke nok å bytte ut tradisjonelle hodeplagg med vestlig hatt og slips, så lenge politikken ikke forandres. Det er en lang omskoleringsprosess, og de som tilbyr opplæringen må begynne med de rette folkene. Det er de militære, sier Zana.

Ifølge Zana spiller regjeringen i Tyrkia med alle de kort den har for hånden. Det betyr også samkvem med terrororganisasjoner, islamistiske fundamentalister og ulovlig våpenhandel.

— Det er for eksempel skapt en Hizbollah-organisasjon - 50.000 landsbymilitser som brukes mot sine egne - som har nær tilknytning til både myndighetene og de terrororganisasjonene som sto bak attentatene før jul. Det må være en grunn til at britisk etterretning ikke fikk slippe inn i landsbyen der to av de antatte hovedmennene hører hjemme, før myndighetene hadde fått «ryddet opp», fremholder Zana.

TROR PÅ KURDISK LØSNING: - Jeg tror at det med tiden er mulig å finne en fredelig løsning på de tyrkiske kurdernes problemer, sier Mehdi Zana.<br/>Foto: TOR HØVIK