Honduras’ president Manuel Zelaya ble sendt i eksil til Costa Rica da de militære tok makten søndag. Samtidig ble det innført portforbud i hele landet i 48 timer.

Zelaya satt natt til mandag i møter med sin nære allierte, Venezuelas president Hugo Chávez, og andre regionale ledere i Nicaragua.

– Jeg kan ikke se noen annen løsning enn at det blir en eller annen forhandlet løsning hvor kanskje også Zelaya må gi noe, fordi han faktisk har satt til side konstitusjonen, sier Latin-Amerika-kjenner Benedicte Bull til NTB.

– Høyt spill

Bull tror de store regionale organisasjonene vil engasjere seg for å megle frem en løsning, og sier at årsaken til kuppet er en langvarig intern strid om den politiske og økonomiske linjen til Zelayas liberale parti. Roberto Micheletti, som nå er tatt i ed som president, tilhører nemlig samme parti som Zelaya.

– Jeg tror dette er et høyt spill fra presidentens side. Jeg tror han er klar over at han kan komme styrket ut av dette, sier Bull, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Kuppet ble unisont fordømt over hele kontinentet og i Europa, fra så forskjellige hold som Cuba, Venezuela, USA og EU, som alle krever at Zelaya gjeninnsettes.

Trussel fra Chávez

Zelayas tette samarbeid med Chávez og hans handelsblokk ALBA var trolig var en av årsakene til kuppet, mener den venstreorienterte solidaritetsorganisasjonen Latin-Amerikagruppene (LAG).

– Dette skal ha opprørt landets økonomiske elite, skriver gruppen i en analyse.

Alt tyder på at kuppet var nøye planlagt og regissert av militæret i samarbeid med makteliten i landet, heter det videre.

Chávez har truet med å sette inn sine militære styrker om landets ambassadør eller ambassade i Honduras på noe vis blir rammet.

Ingen kuppbølge

Zelaya la seg ut med både rettsapparatet, flertallet i nasjonalforsamlingen og de militære da han ville arrangere folkeavstemning for å endre grunnloven slik at han kunne stille til valg for en ny periode. Men høyesterett kom til at folkeavstemningen var grunnlovsstridig.

Benedicte Bull tror ikke det nå vil komme noen bølge av militærkupp i Latin-Amerika, men påpeker at vi ser en bølge av presidenter som vil utvide sine mandater.

Har mistet støtte

Kuppet blir en test for USAs president Barack Obama, som prøver å reparere det dårlige forholdet mellom USA og Latin-Amerika.

Verken de militære eller den lille velstående eliten i Honduras har satt pris på venstredreiningen under Zelaya.

Men de siste meningsmålingene antyder at han har mistet støtte også blant de store fattige massene, ikke minst på grunn av problemene som skyldes den globale finanskrisen.

Militærkuppet i Honduras er det første i regionen siden den kalde krigen og de lokale geriljakrigene ble avsluttet på 1980-tallet.

EKSIL: Honduras' president Manuel Zelaya (til v.) snakker med sin costaricanske kollega Oscar Arias på en pressekonferanse i Alajuela søndag. Zelaya ble søndag tvunget til å forlate hjemlandet da militæret i Honduras kuppet makten.
JUAN CARLOS ULATE
TILHENGERE av den avsatte presidenten Manuel Zelaya demontrerer i gatene.
Esteban Felix
BLOKKERER GATENE: Tilhengere av den avsatte presidenten forsøker å hindre militære tropper å komme frem i gatene.
OSWALDO RIVAS