• Det er intet mindre enn en kulturkatastrofe av globale dimensjoner når Iraks nasjonalmuseum og nasjonalbibliotek samt andre uvurderlige kulturminner plyndres, brennes og ødelegges.

Munir Bushenaki, assisterende generaldirektør for kultur i UNESCO, har på ingen måte glemt den humanitære tragedien som nå rammer det irakiske folk. Men nest etter den opplever han de kulturelle og kulturhistoriske ødeleggelsene i landet som det verste.

— Dette er et forferdelig kulturtap for oss alle.

Til BT forteller han at UNESCO, FNs organisasjon for undervisning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, utstyrte Pentagon med kart over Iraks arkeologiske funnsteder og museer og instruerte militærledelsen om spesielt sårbare områder. Og da helvete brøt løs, bønnfalt organisasjonen amerikanske myndigheter om å ta hensyn til verdenskulturarven.

- Kan ikke bli stort verre

— Vi fikk beskjed tilbake om at de amerikanskledete styrkene ville være spesielt oppmerksomme på dette og ikke tillate tyveri eller ødeleggelse av kulturminner. Likevel ser det ut som om amerikanerne prioriterte ganske annerledes da det kom til stykket. Nå opplever vi forhold vi bare kjenner så sørgelig vel fra det vi kaller postkonfliktsituasjoner. Lovløsheten rår, tyver forsyner seg av uvurderlige skatter og ødelegger minst like mye. Det vi forestilte oss som et worst case scenario er allerede skjedd. Det kan ikke bli stort verre! Jeg kjenner Nasjonalmuseet i Bagdad godt. På tv har jeg de siste dagene med egne øyne kunnet se hvilke enestående gjenstander som forsvinner.

— For i neste omgang å bli solgt til velbeslåtte, utenlandske samlere?

— Utvilsomt. Jeg har allerede skrevet til Interpol, den internasjonale museumsorganisasjonen, det internasjonale kunsthandlerforbundet og kulturministrene i Iraks naboland for å be dem iverksette alle mulige tiltak for å hindre den storstilte, ulovlige eksporten av kulturminner som vi nå frykter vil komme.

Munir Bushenaki forteller at USAs utenriksminister Colin Powell mandag varslet at den amerikanske regjeringen i løpet av et par dager vil la en spesialutsending møte toppledelsen i UNESCO for å drøfte hva som kan gjøres.

Amerikanske forsikringer

— Amerikanerne har forsikret oss om at de vil ta de nødvendige skritt for å få situasjonen under kontroll, men vi vet ikke på hvilken måte. Selv har vi bedt om at de umiddelbart sørger for vakthold utenfor museer og viktige kulturinstitusjoner, men vi frykter at det kan være for sent.

For øyeblikket er det ingen, heller ikke i UNESCO, som har særlig oversikt over ødeleggelsene. Men generaldirektør Koichiro Matsuura vil 17. april samle en rekke irakiske arkeologer som nå bor i utlandet og 30 representanter fra en rekke land som i årevis har drevet arkeologisk arbeid i Irak. Med deres hjelp vil man prøve å få en best mulig vurdering av situasjonen samt legge en strategi for det krigsherjede landet.

— Vi arbeider også med å få satt sammen en gruppe av kompetente faktafinnere som snarest mulig kan dra til Irak og begynne å kartlegge kulturminnekatastrofen. Så snart det er forsvarlig, vil denne gruppen ta seg inn i landet, men foreløpig finner vi det ikke tilrådelig å dra, forklarer Bushenaki.

— Hvem holder du ansvarlig for det som nå skjer i Irak?

— På den ene siden den uvitende mobben som tar seg til rette i Bagdad og andre byer, men i høyeste grad også de stedlige makthaverne som bærer amerikanske og britiske uniformer, sier Munir Bushenaki.

Vår sivilisasjons vugge

Den regionen han og mange andre kulturinteresserte nå bekymrer seg sterkt for, området mellom elvene Eufrat og Tigris, kalles med god grunn vår sivilisasjons vugge. I førhistorisk tid oppsto her noen av verdens eldste bosettinger. Etter hvert utviklet de seg fra landsbyer til bykulturer og senere til oldtidsrikene Sumer, Babylonia og Assyria (alle innenfor dagens Irak). Disse blomstrende sivilisasjonene har bidratt vesentlig til utformingen av vår vestlige kultur. Men også til den arabiske. Dette er hjemlandet til tre verdensreligioner: jødedom, kristendom og islam.

Ufattelig rik

Regionen er ufattelig rik på historiske monument og arkeologisk interessante funnsteder, som dekker om lag 9000 års historie.

Her finnes slottsruiner etter den assyriske oldtidsbyen Ninive, som var sete for regjeringen til kong Assurbarnipal for 2700 år siden.

Her ligger Ur, hvor den sumeriske sivilisasjonen hadde sin siste blomstring mot slutten av 3. årtusen før Kristus og hvor patriarken Abraham ifølge Bibelen ble født.

Her lå Uruk (Erek) hvor heltekongen Gilgamesj kan ha styrt for 5000 år siden og hvor eposet om ham - det eldste stykke litteratur vi kjenner - skal ha blitt til.

Her finner vi restene av oldtidsbyen Babylon, hvor kong Hammurabi regjerte for 3800 år siden og fikk laget lovene som bærer hans navn.

Her står forhåpentligvis ennå den 52 meter høye spiralminareten i Samara, ruinene i ørkenbyen Hatra og den gigantiske mursteinshvelvingen i Ctesifon, bare tre mil sørøst for Bagdad.

Listen kan gjøres uendelig mye lenger. Eksperter anslår at det i dagens Irak finnes om lag 100.000 steder av kulturell og historisk betydning, men bare 10.000 er kjent og enda færre utgravd.

Mye er trolig ødelagt

Om situasjonen i dag vet vi at det nyoppussede Nasjonalmuseet i Bagdad, et av de fineste i Midtøsten, er plyndret og ødelagt. Museet skal ha rommet menneskehetens tidligste skriftlige dokumenter, berømte oldtidsskulpturer, flere av de eldste gudebildene vi kjenner og gamle matematiske tekster. Noen av de sistnevnte viser at irakerne var fortrolige med den pythagoreiske læresetning - 1500 år før den greske matematikeren formulerte den!

I byen Mosul, som ligger 100 km fra grensen til Tyrkia, befant det seg før krigen brøt ut mer enn et dusin av verdens eldste kirker. Hvilken tilstand de nå er i, har det foreløpig ikke kommet rapporter om. Og i Tikrit står Nasjonalbiblioteket i brann. I hvilken grad Ur, med sin godt bevarte ziggurat (tempeltårn) fra 3. årtusen før vår tidsregning, har sluppet uskadd fra det heftige bombardementet av Nasiriya, vites ikke.

I RUINER: Ansatt ved det nyoppussede Nasjonalmuseet i Bagdad prøver å redde det de kan etter ødeleggelsene og plyndringene. Museet var det fineste i Midtøsten, og huset menneskehetens tidligste skriftlige dokumenter, berømte oldtidsskulpturer og gamle matematiske tekster. FOTO: KYODO, REUTERS