Fylkeslege Ole Mathis Hetta i Rogaland opprørte en del psykiatere med sitt utspill i går. Hetta hevdet overfor NRK Rogaland at helsevesenets håndtering av flodbølgeofre og pårørende kan gjøre vondt verre.

— Gjør som innvandrere

— Jeg er veldig redd for at individualisering, slik som vi gjør det i vårt land og i Vesten, blir sykdomsskapende hos enkeltindivider. Spesielt hvis man på en måte medikaliserer dette, sa Hetta til NRK.

Fylkeslegen er øverste tilsynsmyndighet for helsevesenet i sitt fylke. Det skaper derfor debatt når han hevder at det profesjonelle kriseapparatet skaper pasienter og dyrker følelser. Som forbilder trekker han i stedet frem innvandrere, som søker fellesskap og trøst hos hverandre og avviser hjelp fra helsevesenet.

— De tenker mye mer kollektivt. Deres måte å bearbeide sorg på er å komme sammen og gråte sammen i stedet for å gå en og en til spesialister, sier Hetta.

- Ualminnelig dårlig timing

En av de som reagerer på fylkeslegens utspill, er psykiater Bjarte Stubhaug. Han er avdelingssjef ved psykosomatisk medisin på Haukeland Universitetssykehus, og er dermed leder for den langsiktige delen av krisepsykiatrien i Helse Vest.

— Det er forstemmende at en fylkeslege har slike holdninger og så lite kunnskap om moderne krisepsykiatri, sier Stubhaug, og fortsetter:

— For det første viser Hetta her ualminnelig dårlig timing ved stille seg kritisk til en prosess som helsevesenet over hele landet er midt inne i. Dessuten er det rett og slett helt feil å fremstille det som at vi pådytter folk krisehjelp. Vi understreker at de aller fleste klarer seg fint med det nettverket de har rundt seg, familie og venner. Kun noen få trenger profesjonell hjelp. Og den hjelpen er ikke individ-orientert. Noe av det viktigste vi gjør i slike saker er å samle folk i grupper slik at de kan snakke med andre som har lignende erfaringer. Vi vet at dette bidrar til at folk får bearbeidet opplevelsene bedre, sier Stubhaug.

Han mener det er en romantisering å si at ikke-vestlige land er bedre til å håndtere kriser, og viser til eksempelet fra Agadir i Marokko, der et jordskjelv drepte 17.000 i 1960. I 2002, 42 år etter krisen, viste en undersøkelse at 40 prosent av befolkningen fortsatt slet med såkalte post-traumatiske stresslidelser.

— Vi vet at visse tiltak kan forhindre slike lidelser for svært mange. Det er skuffende at fylkeslegen ikke kjenner til dette, sier han.

Tok imot turister

Selv var Stubhaug med i et team fra Helse Vest som ble sendt til Arlanda i forrige uke for å ta i mot skandinaviske turister som var evakuert hjem fra Thailand. Det opplevde han som meningsfullt og nødvendig.

— Absolutt. De som kom hjem var til dels hardt skadet og noen hadde mistet familiemedlemmer og bar på en sterk sorg. Det at noen tok i mot dem og skapte en ramme av trygghet og forutsigbarhet tror jeg de satte veldig pris på, sier Stubhaug.