Blant de 1200 som lot seg fascinere av den svenske foreleseren, var det trolig få som kjente seg bedre igjen enn ekteparet Marianne T. (38) og Evald Haugland (42) fra Hausdalen. Ikke bare har de brutt et mønster og satset på jordbruk i en tid da folk flykter fra jordbruket. Ikke bare har de trosset mange advarsler og sluttet i trygge jobber for å leve ut drømmen, de har også opplevd belastningen ved alvorlig sykdom og usikkerheten knyttet til den.

— Jeg hadde en svulst i ryggen, og var i to måneder lammet i beina på grunn av den. Før operasjonen visste vi heller ikke om jeg kom til å bli hundre prosent bra igjen, forteller Marianne.

Det var sommeren 1998 at svulsten, som heldigvis var godartet, ble så plagsom at den førte til lammelse i begge beina. Marianne ble sengeliggende.

— I en slik situasjon er det viktig å ha evne til å se mulighetene heller enn begrensningene, filosoferer Marianne.

Både hun og ektemannen beskriver seg selv som grublende, søkende, og da de så at Lasse Gustavson skulle komme til byen, var de ikke sene med å bestemme seg. Dette ville de ha med seg.

Det angrer de ikke på. De tre timene med den tidligere brannmannen ga mange aha-opplevelser og mye inspirasjon til å holde fast ved den retningen de har valgt for livene sine.

— Vi leter vel alle etter en mening med livet. Vi prøver å få tak i og holde fast ved de små tingene. Å finne trivsel, sier Marianne T. og Evald Haugland.

INSPIRERENDE: Ekteparet Evald og Marianne T. Haugland har gått motstrøms og satset på bondeyrket med kyr og høns i Hausdalen. De fant god inspirasjon i det Lasse Gustavson hadde å fortelle.<p/>FOTO: KNUT STRAND