KLAUS JUSTSEN

New York

John Kerry vil ikke bare bli en dårlig president, men han vil også være en fare for USAs sikkerhet, lød budskapet fra det republikanske partikonventet.

Angrepene på presidentens demokratiske rival ble dramatisk opptrappet av visepresident Dick Cheney, som fikk entusiastisk bistand fra den avhoppete demokratiske senator fra Georgia, Zell Miller.

Temaet for partilandsmøtets tredje dag var formelt «Mulighetenes land», men det var som de to foregående dager krigen mot terror som ble brukt til å fremstille George W. Bush som en sterk leder og redusere John Kerry som en svak mann uten ryggrad.

Spiller på frykt

Under kuppelen i Madison Square Garden er det dag etter dag skapt en atmosfære av frykt. En frykt for nye og enda verre terrorangrep og en politisk frykt for at John Kerry vil være ute av stand til å slå igjen med den nødvendige styrke. De offisielle temaer er bare blitt berørt av mindre kjente talere utenfor den korte tv-tiden. Når kameraene er på og mikrofonene tent, gjøres det klart at George W. Bush ser tale om nasjonens sikkerhet som den beste og kanskje eneste vei til gjenvalg.

Dick Cheney har ikke gjort noe forsøk på å skjule sin forakt for de demokratiske motstanderne og spesielt for Kerry, som beskyldes for gjennom uttalelser og avstemninger å ha demonstrert at han ikke er kvalifisert til å bli øverstkommanderende. Derfor står amerikanerne overfor en beslutning som ikke bare er den viktigste i deres liv, men en av de viktigste i landets historie.

For Cheney er det ingen tvil om utfallet ved valget 2. november. Overfor den sterke og prinsippfaste George W. Bush har Kerry ikke en sjanse.

— Han snakker om å gå i spissen for en mer følsom krig mot terror, som om det ville gjøre inntrykk på al Qaida, var ett av mange angrep som fikk delegatene på beina.

— Senator Kerry avviser amerikansk maktbruk når andre land ikke er enige, som om hele målet med vår utenrikspolitikk er å tilfredsstille noen få ivrige kritikere.

Tar for hardt i?

Disse uttalelsene understreket Dick Cheneys påstander om at USA har rett til å forsvare seg hvis landet blir angrepet, og at landet har rett til å bruke sin enorme militære makt i forebyggende aksjoner.

— Her er George W. Bush den rette mann i spissen, for han vil i motsetning til John Kerry følge sitt instinkt og gå offensivt til verks for å avvise alle trusler mot USA.

I en valgkamp er det ikke plass til nyanser eller avvikende meninger, så visepresidenten valgte da også å holde seg langt borte fra problemer som de masseødeleggelsesvåpnene som ikke er blitt funnet i Irak, og den motstandsbevegelsen som nå gjennom 18 måneder har kostet nesten 1000 amerikanske soldater livet. I New York nevnes soldatene igjen og igjen som helter som aldri vil bli glemt, men det nevnes ikke et ord om hvordan tapene skal begrenses stoppes.

For de delegatene er det uvesentlige bagateller. De reagerer i stedet på enhver henvisning til maktbruk med takfaste «USA. USA. USA»-talekor.

Flere observatører påpekte i går at angrepene fra spesielt Zell Miller var så voldsomme at de kan komme til å slå tilbake på avsender. Med de bombastiske angrepene på Kerrys karakter og med det intense fokus på terror, er imidlertid lagt opptil to måneders politisk hundeslagsmål.