Det er bin Ladens betrodde biograf, den pakistanske journalisten Hamid Mir, som forteller dette i et intervju med avisen The Boston Globe.

Mir sier han konfronterte bin Laden med russiske avismeldinger om at han prøvde å skaffe seg kjemiske våpen og atomvåpen, som skal ha blitt stjålet fra sovjetiske lagre etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning.

— Han verken bekreftet eller benektet dette, sier Mir. Men han sa at hvis USA har rett til å ha slike våpen, gjelder det samme for Taliban.

Fiende av USA

Mir, som til daglig er redaktør for avisen Daily Ausaf i Islamabad, beskriver bin Laden som en fanatisk islamist, et militært geni, en poet og en lidenskapelig fiende av USA. Det siste har han vært siden amerikanske styrker ble stasjonert i Saudi-Arabia under Golfkrigen i 1991. Bin Laden betrakter USAs militære nærvær i hjemlandet sitt som helligbrøde.

Mir hørte sist fra bin Laden 11. september, den dagen terrorangrepet på USA fant sted. En budbringer reiste i seks timer fra Afghanistan for å overlevere Mir følgende kortfattede budskap: "Det var ikke jeg som gjorde det."

Innrømmet

Mir har spurt om bin Laden var sto bak andre terroraksjoner USA har anklaget ham for. Den eneste han innrømmet å ha stått bak, var drapet på 18 amerikanske soldater i Somalia i 1993, en episode som bidro til at USA ble mer tilbakeholden med militært engasjement i utlandet, blant annet på Balkan.

Bin Laden nekter for å ha stått bak bombeaksjonen mot en militærleir i Saudi-Arabia der 19 amerikanske soldater ble drept. Han vedgår heller ingen skyld for angrepet på USAs ambassader i Kenya og Tanzania, som krevde mer enn 200 menneskeliv i 1998.

— Jeg var ikke involvert, men jeg lovpriser folkene som gjorde det, sa bin Laden om de sistnevnte angrepene.

Ifølge Mir høster bin Laden fruktene av muslimers raseri over det de oppfatter som USAs uforbeholdne støtte til Israel.

— Han er ikke bare en trussel mot Amerika og Vesten. Han er en trussel mot det virkelige islam, fordi han godtar drap på uskyldige. I Pakistan er det ingen religiøse ledere som våger å tale ham imot, sier Mir.

Visste mye

Bin Laden fattet interesse for Mir etter at journalisten hadde intervjuet Taliban-lederen mullah Omar i 1997, og ba ham ta kontakt. Da de møttes første gang, trakk bin Laden fram en tykk mappe med intervjuer Mir tidligere hadde gjort med prominente skikkelser, blant dem Shimon Peres og Nelson Mandela.

— Så begynte han å ramse opp personopplysninger om meg selv, bankkonto, nummeret på legitimasjonskortet mitt, telefonnummeret til mine svigerforeldre. Budskapet var at han visste mye om meg, og hvis jeg brøt vår avtale, ville det få alvorlige følger, sier Mir.

Da bin Laden spurte om Mir ville skrive biografien hans, svarte journalisten ja, på betingelse at han fikk gi uttrykk for egne synspunkter. Det gikk bin Laden med på, men sa at Mir ikke måtte forvrenge fakta. Bin Laden skulle godkjenne bokutgivelsen.

Boka kommer ut i oktober, på urdu og engelsk. Bin Laden ville ha følgende tittel: "Jeg er ingen terrorist". Mir foretrekker å kalle den "Historien om Osama." Men hvis bin Laden blir drept, får boken den tittelen han ville ha, sier Mir.