• Nord-Koreas prøvesprengning med atomvåpen kan legitimere amerikansk bombing. Nå må Sikkerhetsrådet vise handlekraft og finne en diplomatisk løsning.

Det sier seniorforsker Morten Bremer Mærli ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til Bergens Tidende. Nord-Korea sprengte en atomlanding klokken 03.35 natt til mandag. Sørkoreanske seismologer målte styrken til 3,6 på Richters skala.

— Jeg ser det som helt avgjørende at FNs sikkerhetsråd viser handlekraft og tvinger Nord-Korea tilbake til forhandlingsbordet. Hvis ikke, vil USA få større legitimitet i forhold til å gå til angrep. Allerede i forrige uke truet amerikanerne med at Nord-Korea må bestemme seg for enten å ha en fremtid, eller å ha atomvåpen.

Kan bombe spesifikke mål

— Så du regner med at USA kan gå til angrep på Nord-Korea?

— Det er ikke usannsynlig. Allerede i 1994 var et angrep fra USA nær forestående. Men da fikk man til en avtale i tolvte time, takket være tidligere president Jimmy Carters diplomati.

— Hvis amerikanerne angriper, vil de ikke gå til invasjon, men bombe spesifikke mål for å slå ut nordkoreanernes atompotensial. Det er for å unngå en slik utvidelse av konflikten jeg mener det er viktig at Sikkerhetsrådet vedtar en klar resolusjon, på linje på den som ble vedtatt mot Iran, og som varsler sanksjoner hvis de ikke bøyer av. Ulempen med boikott og andre økonomiske og politiske sanksjoner er at de rammer en allerede svak sivilbefolkning.

A-våpen storpolitikk igjen

— Viser denne sprengningen at verden står foran et nytt vendepunkt?

— Ja, jeg vil nesten si det. Atomvåpen er for alvor på vei inn i storpolitikken igjen. Det begynte med Indias og Pakistans prøvespreninger i 1998. Senere har USA utvidet den kjernefysiske mållisten, med nye doktriner som sier at de vil kunne bruke atomvåpen på slagmarken, også mot stater som selv ikke har det. Samtidig er det en rekke stater som ønsker å skaffe seg atomvåpen, samtidig som ikkespredningssystemet sliter.

— Tror du denne sprengningen vil få japanerne til å gjenoppta sitt atomprogram?

— Japanerne er selvsagt svært bekymret. De har også en teknologisk basis som gjør at de kan utvikle kjernevåpen relativt raskt, dersom de ønsker det. De har både ekspertisen og plutonium nok.

— Likevel tror jeg det er et stykke frem før Japan tar en slik politisk beslutning. Det har sammenheng både med landets historie og at de er underlagt USAs atomparaply. Hvis de skulle bli angrepet, blir det et amerikansk tilsvar. Men vi skal også huske på at Nord-Korea har sendt testraketter mot Japan, senest i år, og det gjør noe med psyken i et land.

Tilbake til september 2005

— President Kim Jong Il har vel vist at han ikke bryr seg om å holde avtaler?

— Likevel er det viktig at andre land presser på for å finne diplomatiske løsninger. Nord-Korea undertegnet ikkespredningsavtalen for kjernevåpen (NPT) i 1985. De trakk seg så i 2003, men kom raskt tilbake.

— I september i fjor ble det inngått en avtale der Nord-Korea avsto fra å utvikle atomvåpen. Til gjengjeld fikk de løfte om et atomkraftverk, økonomiske og politiske fordeler og innrømmelser fra USA om at de ikke skulle bli angrepet. Men denne avtalen brøt sammen like etter at den var undertegnet.

— I januar i år trakk så Nord-Korea seg på nytt fra NPT. Selv om landet for en uke siden varslet en prøvesprengning, er jeg overrasket over at de faktisk gjorde det. Kim Jong Il har en historie for å frembringe oppmerksomhet og innrømmelser gjennom kriser. Nå har han gått et steg videre, og skapt en meget farlig situasjon. Nå er det viktigere enn noen gang å komme tilbake til situasjonen fra september i fjor. Samtidig virker det fjernere enn noen gang, sier seniorforsker Morten Bremer Mærli.