• Det er sjelden én enkelt grunn til at mennesker begår slike ugjerninger. Flere forhold virker inn, sier krisepsykolog Atle Dyregrov.

Han har selv jobbet med oppfølging av overlevende etter skolemassakre.

— Vi vil så gjerne tro at dette kan forklares med at noen er veldig syke. Men ingen enkeltpersoner handler i et vakuum. Vi må se på det systemet de er en del av, sier Dyregrov.


Les også: Gjerningsmannen død | «Ikke skyld på foreldrene mine» | — En stille gutt fra en vanlig familie | Skoledagen ble et mareritt | Lærer møtte drapsmannen | Finland flagger på halv stang | Bak nyhetene: Forakt for menneskerasen

Dyregrov mener det kan handle om å føle seg neglisjert og overkjørt — og et ønske om å skape seg en plass i historien.

— Vi lever i et moderne mediesamfunn, på godt og vondt. Det innebærer muligheter til å spre meget negative ting, ut til et stort publikum. Noen som kjenner seg små, og ser hvilken oppmerksomhet andre får, kan få lyst til å kopiere selv grusomme handlinger, sier Dyregrov.

Dermed kan all omtalen av brutale skyteepisoder være med på å inspirere folk som kan ha tilbøyeligheter til å gjøre noe lignende.

— Hadde gjerningsmannen ikke hatt mulighet til å vite at han ville skrive seg inn i historien, ville han kanskje heller ikke hatt motivasjon til å gjennomføre det han hadde planlagt, sier Dyregrov.

Mangler håp og mening

Dagfinn Winje er førsteamanuensis og leder Forskningsgruppe i traumepsykologi ved Psykologisk fakultet på Universitetet i Bergen. Han har sett på tekstene og det materialet som den antatte gjerningsmannen har lagt ut om seg selv på internett.

— Ut fra det kan det virke som om verden ikke er begripelig for han lenger. Han klarer ikke å håndtere det han opplever. Han gir uttrykk for at han mangler håp og mening. Og det som gjør dette så farlig, er at det tydeligvis ikke er noen som får lov til å bry seg om han. Han mangler relasjoner som kan holde ham igjen, når alt det andre svikter, sier Dagfinn Winje.

Han synes det er tragisk å se bildene der unggutten er iført en t-skjorte med påskriften «Humanity is overrated».

— Budskapet hans er nok at menneskeheten er overvurdert. Men så bruker han «humanity» i stedet for «mankind». Ergo blir betydningen at menneskeligheten er overvurdert, sier Winje.

Åpenbart forstyrret

Han er ikke i tvil om at den antatte gjerningsmannen er forstyrret i sine oppfatninger av tilværelsen.

— Likevel ser han noe vesentlig med samfunnet vårt, slik ungdommer gjerne gjør. Han ser tomheten. Og en tilværelse som er satt på anbud. Jeg registrerer at voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk tror det er lite sannsynlig at noe slikt kan skje i Norge, fordi vi ikke har historie for å bruke slik vold. Jeg mener at dette ikke bare handler om vold. Det handler om hvor tett et samfunn slutter opp om folk, sier Dagfinn Winje.

SKOLEDRAP: Atle Dyregrov (t.v.) og Dagfinn Winje forsøker å analysere drapsmannen Pekka-Eric Auvinen.