Den burmesiske majoren som vil søke asyl i Norge, sier han hoppet av fordi han ikke ville drepe munker. Natt til tirsdag klarte han å ta seg over grensen til Thailand, der han lot seg intervjue av en svensk journalist.

En svensk journalist fra nyhetsbyrået TT møtte tirsdag majoren i et avsidesliggende hus som tilhører karengeriljaen, dypt inne i jungelen like ved grensen til Burma. Han er i 40-årene og kaller seg Win. Han ønsker ikke å oppgi fullt navn av hensyn til familien som er igjen i Burma. Han er major, ikke oberst som det tidligere har blitt meldt i medier, og flyktet fra juntaen sammen med sin 17 år gamle sønn.

I intervjuet forteller han at han deserterte for å slippe å være med på å slå ned demokratidemonstrasjonene som ble ledet av munkene.

– Du skjønner, sier han på stotrende engelsk. – Da min avdeling fikk ordre om å skyte mot munkene, bestemte jeg meg for å flykte. Jeg er en god soldat og har ingenting imot å kjempe på slagmarken. Men jeg er også en god buddhist, ikke en bøddel. Dypt inne i mitt hjerte støtter jeg munkenes protester, sier han.

Veteran

Win har en lang karriere i hæren bak seg, opplyser han. Etter å ha latt seg verve i 1982, har han deltatt i militære angrep på flere etniske geriljagrupper og mot opiumkongen Khun Sa.

Han klarte å flykte over til Thailand ved hjelp av en geriljagruppe fra karenfolket, og de sier han er den han gir seg ut for å være. Ifølge TTs journalist gir han et korrekt inntrykk. Flere ganger under intervjuet gjentar han at han som god buddhist ikke vil drepe munker.

– Men våre generaler gir blaffen i buddhismen. De vil ha stabilitet for en hver pris.

– Skyt for å drepe

Fram til ganske nylig tjenestegjorde Win i Rangoon, der han skal ha vært nest øverste befal for en avdeling på 300 soldater.

– Da protestene plutselig begynte å vokse, holdt militærledelsen et flere dager langt krisemøte i Naypyidaw. Jeg er bare major og deltok ikke på møtene, men jeg ble sendt dit i et oppdrag, og da fikk jeg vite at opprøret skulle knuses med bruk av vold. Tilbake i Rangoon forberedte jeg i all hemmelighet flukten min.

– Hvem ga ordre om å slå ned protestene, vil TTs journalist vite.

– Ordren kom fra hovedstaden og gikk til alle militærenheter via en kodet radiomelding. Den lød: «Slå ned protestene for en hver pris. Først skal dere befale dem å spre seg. Nekter de skal dere slå og pågripe dem. Om ikke det hjelper så skyt for å drepe».

Ifølge major Win kom ordren fra Maung Aye, som er nummer to i juntaens hierarki. Han kan imidlertid ikke dokumentere påstanden.

Håper på asyl

Etter en slitsom ferd gjennom jungelen, klarte Win og sønnen å ta seg over grensen til Thailand. Thailandske myndigheter er kjent med at han er der, men vil ikke utlevere ham til Burma.

– Jeg har risikert mitt liv for å slippe å skyte munkene. Jeg har forlatt alt, mitt land, mitt yrke, min kone og to av mine tre barn. Nå håper jeg at jeg og sønnen min kan få asyl i Norge, eller kanskje Sverige. Jeg vil skape meg et nytt liv, sier han. Han største ønske er at sønnen skal få studere.

– Min kone sa det var en riktig beslutning. «Du har min velsignelse til å dra dit du vil» sa hun. Men hun var så lei seg. Kanskje vil vi aldri få se hverandre igjen.

BRUTALITET: Burmesiske soldater pågriper demonstranter på gaten i Rangoon. Nå sier en major at han har desertert fra hæren fordi han ble beordret til å drepe munker.