SANNE GRAM

Israel vil ikke dra med en gang det kommer en libanesisk soldat som ber oss forlate landet, sa Livni på en pressekonferanse søndag.

Den israelske hæren gjennomførte i går ettermiddag en rekke angrep mot forsteder sør i Beirut. En Hizbollah-kilde sier de tror angrepet var ment å ramme Hizbollahs leder Hassan Nasrallah. Fire bygninger ble totalt ødelagt i angrepet.

Angrepene var rettet mot de shiamuslimske distriktene Haret Hreik og Roueiss. Hizbollah hadde sitt hovedkvarter i Haret Hreik, som er lagt i grus etter en rekke israelske luftangrep.

Øyenvitner telte 10 israelske fly som deltok i bombingen, og libanesisk politi snakket om 20 eksplosjoner tidlig søndag ettermiddag. Bombingen blir omtalt som ett av de kraftigste angrepene på Beirut.

Israel ønsker å komme lenger nord for å stanse beskytningen mot den nordlige delen av Israel og utrydde flere Hizbollah-krigere så lenge Hizbollah fortsetter med å sende katusja-raketter inn over Israel.

Den libanesiske hæren vil ikke være i stand til å overta området alene, og er nødt til å vente på FN-styrkene. Det kan imidlertid ta opptil ti dager før FN-troppene ankommer området.

Frankrike har sagt seg villig til å stille 2000 soldater til rådighet og lede styrken som skal bestå av 15.000 soldater. FN oppfordrer andre land til å melde seg. Den libanesiske hæren stiller med 15.000 soldater.

Fortsatt en trussel

Hizbollah er blitt svekket, men vil likevel få stor støtte fra shia-muslimer både i Libanon og resten av den arabiske verden. Militsen har bevist at det er mulig å skade Israel. På den andre siden har gruppens kamp medført store ødeleggelser i Libanon og atskillelige sivile tap blant både sunnimuslimer, kristne og drusere. Det vil føre til økt press for avvæpning av Hizbollah. Selv om FNs resolusjon krever en våpenembargo, vil Hizbollah fortsatt kunne få våpen fra Iran.

Libanons regjering får en mulighet til å bli «herre i eget hus», men medfører også store humanitære forpliktelser overfor den del av befolkningen som er på flukt.

Store deler av landet er ødelagt og det venter et omfattende gjenoppbyggingsarbeid. Det vil være risiko for at krisens etterdønninger kan skape sekterisk vold og spenninger mellom drusere, kristne, sunni— og shiamuslimer.

Hvem har vunnet?

Prinsipielt har ingen vunnet, men begge parter vil hevde at de har seiret. Hizbollah har lykkes i å angripe den nordlige delen av Israel, og vil dermed hevde at de har bekjempet fienden- en av verdens mest avanserte militærstater. Militsen har lykkes i å sette søkelyset på libanesiske fanger i de israelske fengsler og det omdiskuterte Sheeba Farms-området.

På den andre siden vil Israel påberope seg seieren ved å hevde at de har svekket Hizbollah og fått militsen vekk fra den israelske grensen. Resolusjonen kan også gjøre det vanskeligere for Hizbollah å få tak i våpen fra Iran, noe som Israel også vil regne som en av sine seire.

Men ingen av partene kommer unna at de sitter igjen med store sivile tap og ødeleggelser av bygninger og infrastruktur.

Fare for ny krise?

Hizbollah får våpnene sine fra Iran via Syria, og Iran anser Hizbollah som sin forlengede arm i regionen. Derfor vil Iran forsøke å gjenoppbygge Hizbollah. Hvis dette- på tross av resolusjonens krav om å forhindre det- lykkes, kan Israel forvente en ny krig.

Men Israel kan også selv gjøre noe for å forhindre en ny krise. Israel kan blant annet trekke seg tilbake fra Sheeba Fram- området, som Hizbollah bruker som en legitimering av sin aggresjon mot Israel. Israel kan også ta ytterligere skritt som å løslate libanesiske fanger.

Jyllandsposten/Bergens Tidende

SCANPIX/REUTERS