Bombene som ikke eksploderte, er nå livsfarlige feller for sivile som ble i sør eller som flyktet og nå er på vei hjem til hus og arbeidsplasser som er bombet til fillebiter.

Allerede er åtte mennesker drept og 25 såret, blant dem flere barn, på grunn av klasebomber siden våpenhvilen trådte i kraft 14. august, sier Tekimiti Gilbert som er operasjonsleder for FNs mineryddingssenter i Libanon.

– Hittil er det kjent at det har vært 170 bekreftede klasebombeangrep i Sør-Libanon. Det er et enormt problem. Det er opplagte problemer for barn, mennesker, biler. Folk snubler over disse greiene, sier Gilbert.

Med hensikt

Han sier han ikke er i tvil om at Israel med hensikt har sluppet klasebombene over bebodde områder, i strid med folkeretten som forbyr bruken av slike våpen i områder med sivile.

Israel nekter for å ha brukt slike våpen på en ulovlig måte og beskylder på sin side Hizbollah for å ha skutt raketter mot bebodde områder.

Gilbert sier imidlertid at seks team har funnet 30 nye nedslagsområder for klasebomber hver dag, mest sør for Litani-elva. Men mange er også funnet lenger nord, rundt Nabatiyah og Hasbaya. Han sier at det kan ta opp til et år å bli kvitt bombene i Sør-Libanon.

Noen av bombene er beregnet på stridsvogner, mens andre er ment for å drepe eller skade mennesker over et stort område.

Noen er små, svarte og sylindriske og vanskelige å oppdage, mens andre er runde og ser ut som støvete steiner.

Minerydding i gang

Gilbert sier at fire mineryddingsteam fra den britiske organisasjonen Mine Advisory Group (MAG) allerede har funnet og deaktivert 1.000 klasebomber de siste seks dagene, som regel ved hjelp av kontrollerte eksplosjoner.

Ytterligere 13 mineryddingsteam fra MAG og et britisk firma skal starte arbeidet snart, sammen med to team fra Sverige. Team fra den libanesiske hæren og fra Hizbollah er også i virksomhet, sier han.

– Hizbollah har plukket opp et stort antall slike bomber og puttet dem i kasser for å få dem bort fra barna. Det er ikke den godkjente metoden, men om ikke noe gjøres, vil mange dø, sier Gilbert.

Gilbert sier at Irak og Afghanistan er store land og at bombene derfor er falt over store områder, ofte i ørkener og ubebodde områder.

– Men Libanon er lite og Sør-Libanon enda mindre. Å ha så mange klasebomber sluppet på et så lite og begrenset område og i så stort antall, er livsfarlig, sier han.