Rettsforhandlingene ble avsluttet klokken 15.47 fredag ettermiddag. Da hadde aktor få minutter tidligere lagt ned påstand om fem dødsdommer hver for de to tiltalte nordmennene, Tjostolv Moland og Joshua French.

Når Aftenposten.no snakker med French kort tid etterpå, virker han uberørt av det som nettopp har hendt.

— Var det noe overraskende i aktors påstand?

— Ingen overraskelser.

- Aktor la ned påstand om dødsstraff for drap også for deg, men hittil har de hevdet at det var Moland som skjøt Kasongo. Hva tenker du om det?

— Nå hadde jeg tydeligvis en pistol. Jeg drepte vel en de ikke visste om tidligere, sier French.

- Hvordan har du det nå? Var du forberedt eller var det et sjokk?

— Det er ikke et sjokk.

- Tror du påstanden om dødsstraff vil tiltrekke seg internasjonal oppmerksomhet?

— Ja. Jeg tror ikke noen anerkjent nasjon ville godkjent denne rettssaken eller noen av bevisene.

— Jeg kan holde på til kl 17

Fredagens rettsmøte ble, i likhet med foregående dager, flere timer forsinket. De tiltalte var på plass i rettslokalet klokken 9.30, mens dommeren Claude Disimo ikke var på plass før etter klokken 11.

Dagen var satt av til aktor Jean Blaise Bwa Mulundus prosedyre, og han brukte tiden godt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Aktor Jean Blaise Bwa Mulundu ba om dødsstraff, og hamret løs på de tiltalte. Da dommeren antydet at retten burde ta pause, svarte aktor at han kunne holde på hele natten om nødvendig.
VATN, VEGAR K.

Under sin beskrivelse av hendelsesforløpet, beskrev han groteske detaljer fra bildet som viser sjåførens ødelagte hode.

— Han fikk ikke tid til å tenke før en kule smadret hjernen hans, sa Mulundu om sjåføren Abedi Kasongo.

Mulundu hevdet at årsaken til at nordmennene kom på motorsykkel, og deretter leide bil for å komme seg tilbake, trolig var at de ønsket å stjele en okapi - «et dyr som Gud har gitt utelukkende til DR Kongo».

— De skal få smake Boyomas røde pepper, som vil brenne leppene deres, ropte aktor. (Boyoma er et annet navn for Kisangani.)

Deretter siterte han den militære straffeloven og sa: - Straffen er døden.

Da dommeren i 14-tiden antydet at retten burde ta en pause, svarte Mulundu:

— Jeg kan holde på til kl 17.00. Om nødvendig kan vi be om tepper og tilbringe natten her.

Krever 3038 mrd

Torsdagens gigantkrav på 3038 milliarder kroner mot den norske staten, ble ikke registrert innen fristen klokken 10 fredag morgen. Ifølge den kongolesiske regjeringens advokat Jean Akombo, var årsaken at protokollføreren ikke var på plass i rettslokalet innen fristen.

Han sa imidlertid at han akter å opprettholde kravet.

— Ja, jeg kan ikke si én ting og så gjøre noe annet, sier Akombo.

Retten tar nå en pause frem til tirsdag. Da holder forsvarer André Kibambe sin prosedyre.

Kibambe har tidligere sagt til Aftenposten.no at han ikke frykter partiske dommere i saken, og at han stoler på rettsvesenet i Kisangani.

Kibambe kommer fra DR Kongos hovedstad Kinshasa. og er kjent for å være en av landets beste advokater. Men det koster.

De to nordmennene fra henholdsvis Vestfold og Aust-Agder har fått innvilget fri rettshjelp av fylkesmannen i Vestfold.

— Vi har fått 300.000 kroner i støtte. Men de pengene er snart brukt opp, sa Knut Moland, faren til fengslede Tjostolv Moland, til Aftenposten.no allerede før rettssaken startet.

Ingen henrettet siden 2003

Den siste henrettelsen i Kongo skjedde i 2003, opplyser Amnesty i en pressemelding fredag kveld.

Før dette var bruken av dødsstraff varierende, med noen år helt uten henrettelser og andre år der flere hundre dødsdommer ble fullbyrdet, spesielt mot slutten av 1990-tallet.

Men over 50 personer ble dømt til døden ved militære domstoler i landet i 2008.

— I tillegg kommer et uvisst, men trolig betraktelig antall utenomrettslige henrettelser – særlig i områder med væpnet konflikt. Mange blir tatt av væpnede styrker og rett og slett skutt uten tiltale eller dom, heter det i en e-post til NTB fra menneskerettsorganisasjonen.

I 2008 registrerte Amnesty henrettelser i to afrikanske land, nemlig Sudan (én eller flere) og Botswana (én). Mindre enn en tredjedel av de afrikanske landene sør for Sahara har gjennomført henrettelser i de siste ti årene.

Kongos praksis med å avsi dødsdommer, men aldri å fullbyrde dem, er ganske vanlig i Afrika. Dette skaper en svært usikker situasjon for de dømte og deres pårørende, siden deres liv da gjerne avhenger av de enkelte makthavernes godvilje, framholder Amnesty.