«Dette vil bare fortsette, neste mål kan være Ankara, og det betyr krig mot araberne.» Denne kommentar fra en tyrkisk tv-reporter i Istanbul er karakteristisk for atmosfæren i Tyrkia etter gårsdagens to terrorangrep.

Istanbul, et av verdens største bysamfunn, med anslått 15 millioner innbyggere, har opplevd to terrorangrep på mindre enn en uke. I går ble de sentrale bydelene på ny rystet.

En kilde i det tyrkiske utenriksdepartementet, som befatter seg med sikkerhetsspørsmål, er ikke uenig med tv-mannen. — Det er mulig disse angrepene vil fortsette, og det vil nok skje at de siste årenes ganske avslappede holdning til indre sikkerhet må strammes opp. Sikkerhetsmyndighetene lot seg innhylle i en falsk trygghet da den kurdiske terroren stilnet i slutten av 90-årene, da krigen mot PKK ble vunnet. Disse nye islamske terrorangrepene kan ikke bekjempes med mer politi i gatene - det må en fornyet aktiv etterretningsinnsats til med alt det innebærer - avlytting og infiltrering av agenter som kan nå ned til terrorens røtter, sier han.

Regjeringens liberale politikk overfor militante islamister synes å være et delmål for terrorangrepene som har sneket seg inn på den tyrkiske offentligheten som en - riktignok voldsomt støyende - tyv om natten. De voldsomme brakene fra bilbombene i går formiddag kunne høres i mange kilometers omkrets og understreket at krefter ønsker å skjerpe motsetningene mellom de demokratisk valgte islamistene, som har flertall i Nasjonalforsamlingen, og den verdslige eliten av byråkrater og offiserer, som ser med dyp skepsis på den islamsk-orienterte regjeringen.

Det andre delmålet, der terroren også traff blink, er den internasjonale opinionen. Ingen skal føle seg sikker noe sted på kloden - det kristne New York, det buddhistiske Tokyo, det muslimske Istanbul - alle metropoler er mål.

Gårsdagens to bombeangrep var rettet mot britiske mål i Istanbul, dels den gamle britiske ambassaden, som nå er konsulat med tilhørende skole, og som ligger i det maleriske Beyoglu-kvartalet i den europeiske bydelen rundt Taksim-plassen, dels det tyrkiske hovedkvarteret for en av verdens største banker, HCBC, i finanskvartalet Ievent, hvor også Metro, et helt nyt shoppingsenter, ble rammet. At terrormålene var britiske, synes ikke å være noen tilfeldighet - president George W. Bush besøker akkurat i disse dager Storbritannia, og det kan ha vært terroristenes hensikt å demonstrere at deres globale nettverk er intakt, og kan slå til med timing og presisjon, når og hvor det passer dem.

Det er imidlertid stadig usikkert om det er Osama bin Ladens al Qaida-nettverk som står bak angrepene. Ganske visst er to arabiskspråklige aviser oppringt av anonyme stemmer, som på al Qaidas vegne påtok seg skylden for angrepene på de to synagogene lørdag, som kostet 24 mennesker livet. - Men al Qaida pleier ikke å reklamere for seg selv, påpeker en vestlig diplomat i Ankara, - reelt er det ingen som vet noe sikkert om hvilke organisasjoner som står bak.

Et tips om hvem som står bak hadde Israels militære etterretningstjeneste i går, da offiserer briefet tyrkiske journalister i Tel Aviv. Ifølge israelerne - som allerede i april og september advarte Tyrkia mot angrep - er de nå i alt fire aksjonene planlagt og utført av en organisasjon som kaller seg Beiyat al-Imam, Imam'enes Union, og som er internasjonal med bånd til al Qaida-nettverket. Lederen er angivelig en jordaner ved navn Musawa al-Zahawi. Han rekrutterte i løpet av 2002 to tyrkiske statsborgere, Asat Ekinci og Ferudun Ugurlu, som ble sendt på treningsopphold i Pakistan. Disse to er - stadig ifølge israelerne - nå terrororganisasjonens tyrkiske ledere, som med lokale aktivister og utenlandsk kapital planla og utførte angrepene. De to mennene forlot Tyrkia en uke før angrepet på synagogene, og er siden ikke sett.

Det store spørsmålet, som diplomater og politiske observatører stiller seg, er om Tayyip Erdogans regjering kan stå imot presset fra de sekulære partiene og militæret, som krever innstramninger som kan skape indre sikkerhet - men som ikke kan gjennomføres uten å stride mot de demokratiske rettigheter som regjeringen har kjempet gjennom de siste 18 månedene.

Som tv-reporteren i Istanbul sa: «Det er nå opp til al Qaida-terroristene om Tyrkia fortsatt skal være et demokrati i utvikling.»