• Vi må erkjenne at dette er en form for risiko vi må leve med i lang tid fremover, sier terrorekspert og professor Tore Bjørgo om angrepene i Danmark.

— Angrepene i København har tilsvarende modus som tidligere jihadistiske angrep i Europa. Nå er det foreløpig kun øyenvitner som kobler angriperen i Danmark til å være arabisk, men hva tenker du om gårsdagens angrep?

— Det ser ut som et speilbilde av det som skjedde i Paris. Med den forskjell at det er én gjerningsperson, og ikke tre. Når det gjelder målutvelgelsen, var det første angrepet på representanter for det frie ord og tegning. I Paris var det mot en redaksjon, nå mot et debattmøte hvor man måtte anta at det var meningsfeller tilstede. Det andre angrepet var i begge tilfeller mot et jødisk mål. Det var ikke mot den israelske ambassade, men et rent jødisk mål uten direkte kobling til staten Israel. Det er et sterkt utrykk for det sterke jødehatet fra ekstremistiske miljøer, sier professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen.

Følg vårt livestudio her:

— Hva må etterforskningen nå avklare?

— Politiet må finne ut i hvilken grad denne personen handlet alene, eller om han var tilkoblet andre miljøer. Jeg har kun sett noen veldig få eksempler i Europa på helt isolerte soloterrorister. I de aller fleste tilfeller finner vi grader av tilkobling. Det kan være hjemvendte fremmedkrigere, slik vi så i Brussel med angrepet mot det jødiske museeet, eller personer som sympatiserer med IS, deltar i nettfora eller har mer perifere former for deltakelse. Det er mange grader av tilkobling. Det kan tenke seg at gjerningsmannen har etterlatt seg noe skriftlig. Politiet vil nå kartlegge kommunikasjon og telefonlogger.

- Nå fikk vi angrepet i København forholdsvis kort tid etter angrepet i Paris. Hva tenker du om det?

— Dette virker ikke som et veldig komplisert angrep. Har man tilgang til en maskinpistol og ammunisjon, er det ikke umulig å planlegge og velge seg ut relevante mål i løpet av relativt kort tid. Dette møtet har sikkert vært annonsert noe tid i forveiene, og man har visst hvor den jødiske synagogen lå. Jeg tror ikke det har vært et veldig komplisert angrep, så det har ikke nødvendigvis tatt måneder. Personen kan ha vært mentalt forberedt over lengre tid.

— Jeg tror vi som samfunn i Skandinavia må erkjenne at dette er en form for risiko vi må leve med i lang tid fremover. Vi er ikke lenger et beskyttet hjørne av verden. Denne typen hendelser har begynt å skje i Skandinavia. Vi har sett en rekke mislykkede forsøk som gikk under radaren, men som ble mislykket fordi terroristene ikke var dyktige nok. Hovedtrekket er at de gruppebaserte forsøkene har blitt oppdaget og avverget, mens soloforsøkene har i alt for mange tilfeller gått under radaren. Men de fleste slike angrep har vært mislykket. Man kan også si at det som skjedde i København var to mislykkede forsøk. For de ble avdekket før gjerningsmannen massakrerte personer inne på møtet og inne i synagogen.

Vedkommende lyktes å drepe en hvert sted, men i forhold til hovedmålet, var det ikke helt vellykket. Det er et viktig trekk ved dette at man lyktes ikke å oppdage det tidlig, men man lyktes med å avverge det sent.

— Hvordan vurderer du trusselsituasjonen i Norge?

— Trusselbildet i Danmark er betydelig mer alvorlig enn i Norge. Det har å gjøre med at Danmark har vært arnestedet for disse Muhammed-karikaturene. Det har vært en lang serie angrepsforsøk i Danmark som vi ikke har hatt i Norge. Men trusselbildet i Norge er opplagt skjerpet. Dette kan også skje her hjemme. Vi har hatt en fremvekst av et ekstremistisk jihadistmiljø og er i en helt annen situasjon enn for fem år siden.

- Hvordan er Norge rustet mot tilsvarende angrep?

— Vi er antakelig like godt rustet som Danmark, og det gikk ganske bra i Danmark nå. Vi var nok noe dårligere forberedt før 22. juli. Da ble vi tatt mer på sengen. I Danmark ble angrepet rettet mot et mål som var ansett å være et risikomål. Dansk politi og sikkerhetspolitiet PET var tilstede under arrangementet.

Vi så at politiet i Oslo var tilsvarende tilstede under et arrangement på Litteraturhuset i går, fordi man anså det som et utsatt mål.

— Hvordan tror du angrep som det vi nå har hatt i København vil spille inn på den norske debatten om væpnet politi?

— Jeg tror ikke det er spesielt relevant. Norsk politi har adgang til våpen når de trenger våpen. Akkurat nå er det en permanent bevæpning, men overfor situasjoner tilsvarende den i Danmark, ville politiet vært bevæpnet.