Christophersen er en av de nærmere 100 hjelpearbeiderne som Røde Kors har forberedt til mulig innsats i et av landene nær Irak. Det betyr at dersom Internasjonalt Røde Kors trenger hjelp fra Røde Kors Norge, vil hun trolig få en telefon.

Avhengig av permisjon

— Det er ikke et oppdrag man gleder seg til, og jeg håper det ikke blir aktuelt. Men jeg vil gjerne gjøre en innsats. Hvis de ringer, skal det ikke stå på min vilje. Eneste hindring er hvis jeg ikke får permisjon fra min arbeidsgiver, sier hun. Christophersen begynte i ny jobb på Haraldsplass i fjor, etter mange år i Oslo.

Røde Kors er i ferd med å intensivere beredskapen i påvente av en mulig storkrig.

Hvis Christophersen blir sendt av gårde, så er den mest sannsynlige oppgaven å sette opp et feltsykehus og drive det med sivile flyktninger fra Irak som pasienter. Og feltsykehus har hun drevet før.

- Følte du reddet liv

— Jeg jobbet tre måneder i Tanzania for Norsk Folkehjelp. Da bygde vi opp et feltsykehus, og det gikk veldig bra. Det var utrolig tilfredsstillende, der følte du virkelig at du reddet liv. Du må bære, sjaue, vaske og mye annet du ellers ikke gjør som lege, forteller Christophersen, som også har tjenestegjort ved Unifil-styrkene i Libanon.

— Hva tror du er det verste med å være hjelpearbeider under en storkonflikt?

— Hvis oppgaven blir så stor, at det blir så mange pasienter at alle ikke kan få hjelp. Hvilket land Christophersen og andre hjelpearbeidere eventuelt blir sendt til, er uvisst. – Det kommer an på hvilken retning flyktningstrømmen tar, sier hun.