Tel Aviv 16.november:

Akkurat nå burde jeg egentlig skrevet oppgave om det britiske valgsystemet, men i stedet sitter jeg og skriver om hvordan det er å være student i en by hvor luftsirenen har gått av to dager på rad og blitt etterfulgt av eksplosjoner fra raketter sendt fra Gazastripen.

Det er kanskje noe naivt av meg, men det var ikke akkurat det jeg forestilte meg da jeg kom hit for en måned siden.

Det var mange som spurte om jeg ikke var bekymret over å dra hit, men det var jeg ærlig talt ikke.

UNDER TAK: Folk søker ly.
Kaia Tetlie

Slik jeg så det var den største risikoen at konflikten med Iran kunne komme til å utarte seg. At raketter skytes inn i sør i Israel har skjedd jevnlig over flere år, men hittil har ingen blitt skutt mot Tel Aviv og byen har blitt sett på som Israels boble — hvor en lever beskyttet fra det som skjer i resten av landet.Inntil torsdag. Da luftsirenen gikk av i Tel Aviv for første gang siden Gulfkrigen i 1991. Den gikk av nøyaktig klokken 18.28, noe jeg husker fordi jeg i det øyeblikket satt på en utekafe i Jaffa sør i Tel Aviv.

Jeg stirret vekselvis på klokken på dataen min, Facebook-chatten hvor jeg satt og snakket med en klassekamerat og på folkene rundt meg. Da sirenen først gikk av tenkte jeg at det hørtes ut som luftsirene, men så trodde jeg at jeg hørte feil - før jeg innså at det faktisk var det.

> Sirenen sluttet og vi hørte et smell. Og vi satte oss på bussen og dro hjem

Lyden var mye høyere og mer intens enn sirenen på en ambulanse eller politibil. De som satt rundt meg på kafeen virket først helt uanfektet og foretok seg ingenting, så jeg fulgte bare deres eksempel.

Litt halvsjokkert fikk jeg bare skrevet til klassekameraten min at luftsirenen gikk av, så skrev jeg det samme på Twitter, før jeg pakket sammen tingene mine og trakk under tak. De fleste andre på gaten og på bordene utenfor kafeen gjorde det samme.

Så stod vi der da, som noen spørsmålstegn alle sammen. Jeg følte jeg var mest spørrende av alle, for de virket liksom så avslappet og rolige. Etter et minutt-halvannet, sluttet alarmen å ringe og vi hørte en eksplosjon. Og så fortsatte alt som før.

LITE BILER: Gate i Tel Aviv, nesten uten biler. Tatt ca kl 14 fredag.

Folk trakk tilbake til bordene sine og folk gikk ut på gaten igjen. Selv betalte jeg bare for kaffen min og trakk hjemover til min trygge kjellerleilighet, hvor jeg tilbrakte kvelden med å surfe nettavisene og Twitter for å være oppdatert på situasjonen.Mye oppmerksomhet ble naturlig nok rettet mot det som hadde skjedd i Tel Aviv. Plutselig befant jeg meg direkte på TV2, på NRK radio og ble hovedoppslag hos flere nettaviser. Ikke helt den torsdagskvelden jeg hadde sett for meg, akkurat.

> Bare halvparten av klassen min kom til forelesningen

Etter å ha sovet påkledd en kort natt, stod jeg opp fredag morgen for å dra på forelesning på universitetet. Det ligger i nord av byen, så jeg bruker 50 minutter på buss for å komme dit.

På veien dit la jeg merke til at selv om det var folk på gatene og alt tilsynelatende var som vanlig, var det mindre biltrafikk og folk på fortauene enn en vanlig fredag.

UVANLIG: Nesten folketom buss - svært uvanlig en fredag formiddag!
Kaia Tetlie

Fredagen er sabbat og vanligvis er det fullt av folk som er ute og handler før butikkene stenger i tretiden. Bare halvparten av klassen min kom til forelesningen — noen hadde reist til roligere områder nord i Israel, og en av klassekameratene mine hadde bestilt flybillett hjem til Romania rett etter torsdagens rakettangrep.På universitetet foregikk ting som vanlig. Men etter forelesningen var slutt, havnet vi ikke overraskende i en diskusjon om det som skjer i landet. Vi spekulerte alle i hva som kommer til å skje videre.

Sammen med to klassevenninner gikk jeg for å ta bussen hjemover, men mens vi stod på busstoppet skjedde det uventede igjen. Sirenen gikk av. Litt rådville spurte vi hverandre hva vi skulle gjøre, men vi fulgte eksempelet til andre folk på gaten og søkte mot ly under tak.

Sammen med et titalls mennesker stod vi der og stirret på en folketom plass og lurte på hva som skulle skje. Men så endte det på samme vis som dagen før: Sirenen sluttet og vi hørte et smell. Og vi satte oss på bussen og dro hjem. Med hoder fulle av tanker og mange spekulasjoner og diskusjoner på gang.

LETTET: Bilde av mine klassekamerater, lettet etter at sirenen og eksplosjonen er over. Back to normal?