LES OGSÅ:

I Myanmars provinser er det støyende og brutal kamp for religiøs og etnisk frihet.

— Her ligger det utrolige kilder til konflikt, sier Støre.

Utenriksministeren avsluttet to dagers hastevisitt hos Myanmars politiske elite med svært sakte og barbeint vandring rundt den berømte Shwedagon-pagoden i Yangon.

Stedet der to handelsreisende skal ha møtt den opprinnelige Buddha for 2500 år siden er en fantastisk utsmykket og hellig samlingsplass for meditasjon og tilbedelse. 90 prosent av befolkningen i landet er buddhister.

Men det finnes og andre sterkt troende grupper i Myanmar, og grensene mellom de etniske statene følger ofte grensene mellom religiøs overbevisning. Fire prosent er muslimer, like mange er kristne.

Fremdeles raser det sterke konflikter mellom etniske grupper og den militærstøttede sentralregjeringen. I Kachin-staten i nordøst mot Kina, skal det være væpnede kamphandlinger og grove overgrep mot sivile.

Sterke motsetninger

Myanmar er en svært sammensatt etnisk nasjon. Regjeringen anerkjenner hele 135 forskjellige folkegrupper, som igjen er inndelt i åtte hovedgrupper. Lengst i vest, på grensen til Bangladesh og India, ligger delstaten Chin, der den halve millionen innbyggere er sterkt troende kristne. Det er ikke enkelt, forteller partileder Pu Zozam i Chin National Party.

Først skrev de forbudte ord på det, så tente de fyr på korset vårt. Det var svært skremmende og provoserende. Partileder Pu Zozam i Chin National Party

— I fjor reiste vi et stort kors ved hovedstaden Hakha, for å markere vår tro og overbevisning. Kort etter kom både de militære og politiet og rev det ned. Først skrev de forbudte ord på det, så tente de fyr på korset vårt. Det var svært skremmende og provoserende, sier Pu.

Han forteller at Chin har sin egen regjering, men ingen makt. Myanmar er et svært sentralstyrt land, og trass i signalene om oppmykning, er det fremdeles borgerkrigstilstand i flere delstater.

— Det er stor undertrykkelse, sier Pu Zozam.

— Jeg har egentlig forbud mot å snakke med pressen, men er fremdeles frittalende. Jeg er blitt arrestert flere ganger. Hver gang militæret syns jeg går over streken, kommer de og henter meg.

Lar seg ikke skremme

For å holde kontroll, har militæret etablert hele 50 stasjoner i Chin. Pu liker det slett ikke.

— De militære er også tungt involvert i opiumshandelen. De gifter seg med våre jenter, og så doper de dem ned. It’s terrible, sier han.

— Men de klarer ikke å skremme meg. Jeg skal fortsette å jobbe til vi får våre egne rettigheter som delstat, og respekt for vår tro og kultur.

Mangfold til besvær

Utenriksminister Jonas Gahr Støre hadde møte med partilederne fra den myanmarske opposisjonen i går. Der fikk han en grundig innføring i oppmykningens skyggesider. Spesielt de etniske partiene er kritiske til mangelen på rettigheter og respekt fra den militærstøttede regjeringen.

— Den store oppgaven her ligger i å erkjenne et mangfold som ikke truer enheten, sier Støre. Han viser til at konfliktene ofte begynner allerede i begrepene, for eksempel med å definere hva ordet føderal betyr.

— Det er også stor strid om hvordan mangfold skal oversettes her. Men på den håpefulle siden tror jeg at det er ingen som er mot at dette skal være et mangfoldig samfunn, det er bare å bli enige om formene og spille reglene for det. Men her ligger også utrolige kilder til splid og til fornyet konflikt. Så veien vider er brolagt med slike konflikter, men det kan ikke avskrekke oss fra å prøve.

Mykere atmosfære

Utenriksministeren var tydelig berørt av besøket i det skjøre landet, og innser at det er en formidabel jobb å få Myanmar inn i verdensfellesskapet.

— Ja, det må mye politisk grunnarbeid til her. Men hvis det er noe som gjør meg, om ikke optimistisk, så håpefull, så er det at den erkjennelsen har jeg hørt gjennom alle samtalene. Også: En ærlig erkjennelse av kompleksitetene. De to ingrediensene er viktige, mener Støre.

Myanmar har så vidt begynt. I Yangon er oppmykningen synlig. Turistene er mer synlige enn før, det er enklere å få pressevisum – med den følge at turisthotellene i den tungtpustende byen er stappfulle store deler av tiden. Svære reklameplakater henger som julepynt langs avenyene, vestlige merkevarer er på plass, og Myanmar nærmer seg vestlig kapitalisme nesten med et barns entusiasme.

Men landet skal vakle seg ut av en nesten nordkoreansk isolasjon og sosialist-autoritær økonomi, og trenger alt fra penge- og valutapolitikk til minibanker og internett.

— En av de store utfordringene når de nå åpner opp, er at det vil komme et rush av turister inn, og det er stort sett bare bra. Men det vil også komme en strøm av investorer, av organisasjoner og hele spekteret. Hvis ikke det blir håndtert på en ordentlig måte, så kan det nesten gjøre vondt verre, sier Jonas Gahr Støre.