Både Bellona og Miljøstiftelsen Zero setter nå sin lit til at Venstre og Kristelig Folkeparti tvinger regjeringen i grønnere retning under budsjettbehandlingen i Stortinget.

— Klima- og miljødepartementet er ett av to departementer som opplever reelle kutt. Det viser at Regjeringens påståtte styrking av klimaforliket i beste fall henger i en tynn tråd. Dette budsjettet viser ingen retning. Regjeringen sa de skulle styrke klimaforliket, men dette budsjettet viser ikke engang hvordan regjeringen skal innfri det, uttaler Bellona-leder Frederic Hauge.

«I fanget på Ap»

Han mener Høyre og Frp leverer så dårlig på miljø at de to regjeringspartiene skyver sentrumspartiene rett i fanget på Arbeiderpartiet.

— Trine Skei Grande har sagt til VG at hun ikke kan støtte en regjering som ikke vil oppfylle klimaforliket. Miljøsaken har sprengkraft i seg til å felle regjeringer, det har skjedd før. Vi forventer at Erna Solberg har dette i bakhodet når hun nå skal forhandle med Venstre og KrF, sier Hauge i en pressemelding.

Venstre provosert

Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik varsler et knallhardt oppgjør om miljøprofilen i budsjettet.

— Klimaprofilen i budsjettet må styrkes betydelig. Det betyr å rette opp kutt, samt å styrke klimaforliket og øke kollektivsatsingen, sier han.

Han mener den grønne kursendringen som regjeringen har lovet er fraværende.

— Det er ingen spor etter et grønt skatteskifte i budsjettet. I stedet kutter de grønne avgifter med rundt en milliard kroner. Det er en ren provokasjon, når vi vet at høyere pris på forurensning kombinert med lavere skatt på bedrifter og arbeid er en del av løsningen på klimaproblemet. Det blir en hovedoppgave for Venstre å få inn i budsjettet, sier Breivik.

Også leder Marius Holm i Miljøstiftelsen Zero er sterkt kritisk til miljøsatsingen i budsjettforslaget.

- Manglende lederskap

— Statsminister Erna Solberg viser manglende klimalederskap, og styrer mot en svekkelse av klimaforliket, sier han.

Holm hevder regjeringen gjennom året har bygget opp høye forventninger for klimaprofilen i neste års statsbudsjett, men mener grepene for et grønt skifte glimrer med sitt fravær.

Noen lyspunkter er det likevel, ifølge Holm. Han nevner spesielt nye avskrivningsregler for vindkraft og en ny rettighetsbasert ENØK-ordning.

«Uansvarlig»

Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken hevder at regjeringen lar særinteresser overkjøre hensynet til klima og natur.

— Nye motorveier svekker toget, kutt i skogvernet svekker naturen og massiv satsing på oljeutvinning undergraver alle andre klimatiltak.Det er dypt uansvarlig, sier Haltbrekken.

Naturvernforbundet peker også på at statlige oljeinvesteringer øker med åtte milliarder til 38,8 milliarder totalt.

- Scooter fremfor miljø

— FNs klimapanel varsler at vi må la minst tre fjerdedeler av alle kjente olje-, gass- og kullreserver bli liggende under bakken for at vi skal unngå klimakatastrofe Da er det totalt bakvendt å satse på å finne mer olje og gass, sier Haltbrekken.

Organisasjonen Framtiden i våre hender er heller ikke fornøyd:

– Dette budsjettet viser at regjeringen prioriterer skattelette og bilister. Regjeringen er mer opptatt av campingvogner og snøscootere enn klimaet, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

- Vil ta grønn ledertrøye

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) hevder på sin side at budsjettet legger grunnlaget for å nå regjeringens langsiktige mål om å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn.

— Vi har startet på veien mot lavutslippssamfunnet. Norge skal ha tak i den grønne ledertrøyen. Det blir ingen enkel oppgave. men budsjettet vi legger frem i dag, legger til rette for omstilling. Jeg er omstillingsoptimist, Tine Sundtoft i en pressemelding.

— Klimapolitikken er sektorovergripende. Det finnes ingen lettvinte løsninger. Men summen av tiltakene i budsjettet peker i retning av en nødvendig omstilling. Oljevirksomheten vil ikke lenger være vekstmotoren i norsk økonomi. Det gjenspeiles i budsjettforslaget vårt, understreker Sundtoft.

Regjeringen fremhever selv økte bevilgninger til Klimateknologifondet, nye avskrivningsregler for vindkraft og økt satsing på miljøvennlig transport. Internasjonalt styrkes det norske klima- og skogprosjektet med nye samarbeidsland (Peru og Liberia) og Norge legger 200 millioner kroner i potten til Det grønne klimafondet.

Penger til Mongstad

Teknologisenteret ved Mongstad styrkes med 65 millioner kroner for videreutvikling og vedlikehold. Norge vil også bidra til å realisere et fullskalaprosjekt for CO2-håndtering i EU. Videre vil regjeringen øke bevilgningen til internasjonal klimaforskning med 115 millioner kroner.