• MER IS?: KV Svalbard i sjøisen i Barentshavet. Store deler av Barentshavet er blitt isfritt om sommeren de siste årene. Naturlige svingninger kan gi mer is de kommende årene, varsler klimaforskere i Bergen.

    FOTO: LARS H. SMEDSRUD/BJERKNESSENTERET

- Global oppvarming ikke avlyst

Økende isdekke i Arktis er helt naturlig, og er ingen grunn til å avlyse den globale oppvarmingen, fastslår klimaforskere bak ny studie.

Isdekket i Arktis var i sommer 50 prosent høyere enn minimumsrekorden som ble rapportert i 2012. Dette har ført til overskrifter i enkelte norske og internasjonale medier om at vi går mot en global nedkjøling. Det ble også meldt at de nye funnene førte til krisemøter i FNs klimapanel (IPCC).

Påstanden om nedkjøling tilbakevises av førsteamanuensis Lars H. Smedsrud på Geofysisk Institutt ved Universitetet i Bergen.

«Helt normalt»

- Det er ingen grunn til å avlyse den globale oppvarmingen selv om isarealet denne sommersesongen er mindre enn året før. Det er helt normalt at det enkelte år blir mer is i Arktis. Naturlige svingninger vil forekomme parallelt med den globale oppvarmingen, som er hovedtrenden, sier Smedsrud.

Sammen med kolleger fra Bjerknessenterets partnerinstitusjoner i Bergen, står Smedsrud bak en studie som er publisert i siste utgaven av det prestisjetunge tidsskriftet Reviews of Geophysics.

Les også

Havet skal stige, men ingen vet hvor mye

Smelting på Grønland kan gi 33 centimeter høyere havnivå, viser ny studie.

Studien beskriver de prosessene som påvirker klimaet i Barentshavet og dermed også utbredelsen av isdekket i Arktis.

Ikke overrasket

Kort fortalt fører stor innstrømming av varmt Atlanterhavsvann i Barentshavet til redusert sjøisdekke og varmere temperaturer i både havet og luften.

Denne sommerens kraftige økning i minimumsarealet for sjøis kommer ikke overraskende på Smedsrud.

- Naturlige variasjoner kan føre til at vi får flere år med mer is i Arktis, sier Smedsrud, som har ledet arbeidet med studien.

Selv om årets isminimum ligger godt over fjorårets nivå, understreker Smedsrud at bunnen i år likevel er langt under normalen for de siste tiårene.

Med naturlige variasjoner peker han både på de kortsiktige endringene som skyldes forandringer i atmosfæren, og de langperiodiske svingningene forårsaket av varmetransporten sørfra til Barentshavet.

Kaldere periode

Den varme perioden på 1950-tallet og den kalde perioden i 1970-årene er eksempler på slike langperiodiske svingninger. Barentshavet er et område med stor klimavariabilitet, understreker Smedsrud.

- Barentshavet og nordområdene har lagt på topp i den globale oppvarmingen de siste tiårene med en temperaturøkning på rundt to grader. Vi anslår at den ene graden kan forklares med den menneskeskapte globale oppvarmingen, mens den andre halvparten skyldes de langperiodiske svingningene, sier han.

Les også

- Klimaendringer forverret ekstremvær

Flere tilfeller av ekstremvær forskjellige steder i verden i fjor ble forverret av klimaendringene, ifølge en ny studie.

Ifølge lge Smedsrud er vi nå med stor sannsynlighet på vei inn i en langperiodisk naturlig svingning med kaldere klima og mer is i Arktis. Men siden vi samtidig er inne i en global oppvarming, vil den nedkjølingstrenden bli svakere enn den ellers kunne vært. Og når svingningen avløses av en varmere periode om et par tiår, vil oppvarmingen bli desto sterkere.

Nordøst-passasjen

- Mange har sett frem til at smeltingen vil kunne åpne Nordøstpassasjen for skipstrafikk mellom Europa og Asia. Hvordan er utsiktene til seilingsleden basert på denne studien?

- Modeller viser at vi i 2050 ikke lenger vil ha sjøis fra juli til september i Barentshavet. Overflatetemperaturen vil være fire grader høyere i områdene som før var dekket med is. Men det er ikke til å stikke under en stol at det hefter usikkerhet ved disse modellberegningene, sier Smedsrud.

Den kanskje viktigste faktoren som vil påvirke muligheten til å seile Nordøst-passasjen i fremtiden, er konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Hvis klimapanelets «snilleste» utviklingsbane i den kommende hovedrapporten legges til grunn, blir det islagt hav oom sommeren også i fremtiden, påpeker Smedsrud.

Dette scenariet innebærer at utslippene gradvis blir redusert fra 2020.

- Hvis «worst case»-scenariet slår til, vil sommerisen være helt borte i 2050. Utslippene i dag vil ha konsekvenser for isutbredelsen i fremtiden, sier Smedsrud.

Samarbeid

Studien er et samarbeidsprosjekt der forskere fra alle institusjonene som inngår i Bjerknes-samarbeidet har deltatt, det vil si Universitetet i Bergen, Uni Research, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet.

Forskerteamet har også skaffet seg økt kunnskap om Barentshavets betydning for værmønstre på våre breddegrader.

- Når varmt atlantisk vann strømmer inn i Barentshavet, overføres mesteparten av varmen til atmosfæren. Dette spiller en stor rolle for den sterke oppvarmingen i Arktis (området nord for 60. breddegrad). Tidligere studier har fastslått at varmen fra Barentshavet fører til en endring i sirkulasjonen i atmosfæren. Dette fører i sin tur til at høytrykket i Sibir flyttes nordover, noe som trolig kan bidra til å forklare de siste årenes kalde vintre på det europeiske kontintentet, heter det i et sammendrag av rapporten.

Les også:

  • Muntre ignoranter

    Frank Rossavik: Journalister er som folk flest i Norge: For lite opptatt av farene ved klimaendringene.

  • Solhjell vil gi klimaet «førstehjelp»

    Kampen mot utslipp av sot og klimagasser med kort levetid i atmosfæren er blitt systematisk underprioritert, ifølge miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV). Nå lover han bot og bedring.

Siste fra Utenriks

o Dokument om jøde-registrering i Ukraina kan være falskt

En prorussisk separatistleder øst i Ukraina sier at han aldri har undertegnet et dokument der jøder bes om å registrere seg og levere lister over sine eiendeler.

o Russland raser etter skyting i Ukraina

Russland kommer med kraftige anklager mot ukrainske myndigheter etter at flere prorussiske separatister skal ha blitt drept i en skuddveksling øst i Ukraina.

o Over 40 mistet livet i bussulykke i Pakistan

Minst 42 personer er omkommet og 17 skadd i en bussulykke i den pakistanske byen Sukkur, opplyser politiet.

Skyting i Ukraina brøt påskefreden

Minst to mennesker ble drept i skytingen ved en vaktpost øst i Ukraina tidlig søndag morgen. Russland anklager høyrenasjonalister for å stå bak. I Ukraina rettes anklagene mot russiske spesialsoldater.

o 13 omkomne hentet ut fra fergen

Ytterligere 13 omkomne passasjerer ble søndag morgen hentet ut fra passasjerfergen Sewol, som sank utenfor Sør-Korea onsdag. Fra før er 36 bekreftet omkommet.

o Tsunami-varsel etter kraftig jordskjelv

Et kraftig jordskjelv med styrke 7,8 ble lørdag målt utenfor Papua Ny-Guinea, ifølge USAs geologiske overvåkingssenter (USGS).

Bilder