NIELS JÜRGENSEN

En hederlig regjering, tilfredsstillende energiforsyning, fornuftige skatter. Og gode veier.

Ifølge Georgias karismatiske president, Mikhail Saakasjvili, er dette oppskriften på suksess som statsleder.

Og det kan være riktig. Med det forbehold om at mens energi, skatter og veier er konkrete størrelser, kan det diskuteres om en regjering er hederlig eller ikke.

Men ingen skal beskylde den 37 år gamle presidenten for at han ikke mener at nettopp han og hans regjering de siste 16 månedene har vært i stand til å rette opp det lille landet i Kaukasus og sette en ny kurs, selv om det ikke akkurat gjelder landets mildt sagt hullete veier. Georgia er på rett vei mener president Saakasjvili — etter det inkompetente og korrupte styret til tidligere president Eduard Sjevardnadse.

«Rose-revolusjonen»

Sjevardnadse, tidligere sovjetrussisk utenriksminister, ble i november 2003 nærmest fysisk lempet ut av presidentkontoret i den ublodige «Rose-revolusjonen» i landet med knapt fem millioner innbyggere.

— Det finnes ikke lenger organisert kriminalitet i Georgia, og vi har satt en stopper for korrupsjonen. Vi har også stanset den omfattende smuglingen over grensene som var i ferd med å ødelegge landets økonomi, sier presidenten i en samtale med Bergens Tidende.

Korrupsjonen kom man bl.a. til livs ved å gi statens øverste embetsmenn lønn, forteller presidenten. Inntil for halvannet år siden fikk embetsmenn bare en symbolsk betaling, noen ganger ikke mer enn en hundrelapp i måneden, for innsatsen. Arbeidet var en tjeneste til staten.

Alle får lønn ...

Hvordan skaffer man seg så de nødvendige inntektene dersom man sitter i en maktposisjon? I dag får alle i statsadministrasjonen vanlig lønn. Og lønnen for politifolk - gruppen som lettest kunne skaffe seg «ekstrainntekter» - er i løpet av de siste tre månedene økt fem til ti ganger, forteller offisielle statistikker. Det er en lønnsøkning som monner.

— Vi oppløste KGB. Vi ga hele politistyrken sparken, ansatte en ny og ga den skikkelig utstyr, sier presidenten. - I dag er folk begynt å få tillit til politiet. Det er nytt. Vi ville endre systemet. Vi ville være «rene». Vi vil bevise at Georgia kan fungere økonomisk. Det er faktisk like før statsapparatet er like populært som kirken. Ikke fordi vi vil konkurrere, men ...

Slagferdig

Den vanligvis temperamentsfulle presidenten viser seg fra sin mest vennlige og sjarmerende side under møtet i den offisielle møtesalen i presidentpalasset i hovedstaden Tbilisi.

Han forklarer og gestikulerer. Er slagferdig og underholdende. Ingen skal være i tvil om at dette er mannen for fremtiden.

Demokratiets fanebærer.

Uansett hva som er sannheten om Georgia; presidenten har ordet i sin makt.

— Korrupsjon er ikke arvelig, ingen del av georgisk mentalitet. Korrupsjon skapes av omstendighetene. Georgierne oppdaget etter revolusjonen at man kan styre et land uten å bruke tortur, og uten å kontrollere mediene. Det trodde man ikke før. Det har skjedd store endringer i den politiske kulturen.

Hvorfor er det så nødvendig å overbevise omverdenen om at Georgia i dag er et demokratisk land?

Jo, fordi et eller annet sted der ute vinker et EU-medlemskap, det er presidenten ikke i tvil om. Kanskje ikke i morgen, men det kommer.

— Hvis Ukraina kommer med i EU bør også Georgia være med. Vi er like mye et europeisk land.

EU-flagget vaier side om side med det vakre hvit-røde georgiske flagget utenfor offisielle bygninger og i departementenes møtesaler. Økonomisk bistand fra EU og USA har bidratt til at Saakasjvili har fått en god start.

Storpolitisk maktspill

Georgia er blitt brikke i det storpolitiske maktspillet. Med Vesten på den ene siden og Russland på den andre.

— Problemet med Russland har topprioritet, slår Saakasjvili fast.

I Moskva ser man med bekymring og mistro på et stadig mer egenrådig Georgia ved sørgrensen til det europeiske Russland. Kreml vil nødig gi slipp på sine to militærbaser og støtter uoffisielt separatistene i Abkhasia i nordvest og Sør-Ossetia i det sentrale Georgia. Dette er den viktigste årsaken til konflikten mellom kjempen og dvergen. De to provinsene har i realiteten vært selvstendige republikker siden 1992, og de har erklært at de ikke til tilbake under georgisk styre. Saakasjvili har på sin side sverget på at han skal gjenforene landet. Det har skapt et problem. Georgia har krevd at de russiske styrkene skal ut i løpet av få måneder. Russland sier at det vil ta minst fem-seks år. Det er ikke mye som tyder på at Moskva har lyst til å gi opp sine militære bastioner her i Kaukasus-regionen. Kreml hevder at terrorister med tilknytning til Tsjetsjenia holder til i Pankisi-dalen like ved grensen til Russland. Det avviser presidenten på det mest bestemte.

— Det er ingen terrorister der. Pankisi er et fredelig sted - til og med litt kjedelig.

Nylig møtte Saakasjvili den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov for å drøfte problemene. Det ga ingen konkrete resultater.

— Det var den mest medgjørlige Lavrov jeg noen gang har møtt. Og det fikk meg umiddelbart til å tro at det kan finnes en løsning. Men det trodde jeg også om Putin til å begynne med. Jeg er imidlertid fortsatt optimist.

— Men hvordan kan man finne en løsning når befolkningen i de to utbryterrepublikkene ikke ønsker å være en del av Georgia?

— For det første var det som skjedde basert på de russiske styrkene som rykket inn. For det andre kastet man størstedelen av befolkningen ut og sa at «nå stemmer vi over selvstendighet». En kanniballøsning. Verden har glemt Abkhasia der nesten 300.000 georgiere, ukrainere, russere og andre ble fordrevet og i dag lever som flyktninger andre steder i Georgia. Aksepterer man det, vil det skje igjen. De fordrevne skal også være med og bestemme provinsens fremtid. Jeg er overbevist om at det er mulig å skape et demokratisk, multietnisk Georgia der alle beholder sine rettigheter. Vi er en ekstrem multietnisk stat med et utall folkeslag. Jeg sier ikke at det skal være slik i andre land, men det er, med utgangspunkt i vår historie, løsningen for oss. Jeg tror det er mulig med en fredelig løsning.

Jurist fra USA

Selv er presidenten «hentet» utenfra. Han bodde mange år i USA, der han ble utdannet jurist.

Landets utenriksminister, Salome Surabisjvili, er georgier, men oppvokst i Frankrike, dit hennes foreldre utvandret. Hun er fortsatt fransk statsborger. Hun snakker ikke russisk, til tross for at hun er landets ledende diplomat i forholdet til den store naboen i nord. Noe som til nå har vært uhørt, men kanskje en ekstra understrekning av at Georgia vil gå sine egne veier etter århundrer med russisk og sovjetisk dominans.

President Saakasjvili boltrer seg fritt på russisk, ukrainsk, fransk og engelsk, i tillegg til georgisk.

De farlige ovnene

Energiforsyningen er det store problemet. Georgia har ikke selv naturressurser og er helt avhengig av olje- og gassleveranser fra Russland. Elektrisiteten kobles jevnlig ut, og vinterstid er det temmelig kaldt innendørs om det ikke varmes opp med livsfarlige gassovner som krever mange menneskeliv hvert år. For kort tid siden også statsminister Surab Svjania, som sto presidenten personlig nær.

Det store rørledningsprosjektet som skal føre olje fra Kaspihavet til byen Batumi ved Svartehavskysten i Adsjaria-provinsen mot sørvest, er vesentlig for Georgia for at landet skal kunne markere seg i det internasjonale energimarkedet og bidra til å øke Vestens interesse for et stabilt Georgia. I Adsjaria har det også vært tendenser til separatisme, men disse er under kontroll.

Landet i Sør-Kaukasus er i dag et utpint land. Mange georgier minnes med vemod tiden som sovjetrepublikk, da alt syntes å gå bedre. Tbilisi mellom fjellene kunne ha vært en av Europas vakreste byer, men fremstår i en grå tristesse. Ute på landet er fattigdommen hjerteskjærende.

Bare tiden vil vise om president Mikhail Saakasjvili er mannen som kan gjenreise landet med de stolte tradisjonene. Landet som var et av de første kristne land, noe ingen georgier med selvrespekt unnlater å gjøre oppmerksom på.

— Er Georgia redd for å bli glemt slik det tidligere har skjedd med globale brennpunkt?

— Jeg vil si tvert imot. Å bli «glemt» kan være et tegn på at det går godt. Vi søker ikke oppmerksomhet, sier den georgiske presidenten.

<b>PEKER UT VEIEN:</b> Georgias president Mikhail Saakashvili peker gjerne ut hvilken vei han vil at Georgia skal utvikle seg. Og langt der fremme ligger EU ...<p/> FOTO: VANO SHLAMOV, AFP/SCANPIX