FRANK M. ROSSAVIK

EU opptrer stadig oftere samlet i utenrikspolitikken og har utarbeidet en egen sikkerhetsstrategi. EU-landene har også allerede lagt bak seg militære samarbeidsprosjekter, blant annet en fredsbevarende operasjon i Kongo.

Samtidig er NATO lagt dødt som Europas viktigste sikkerhetspolitiske samarbeidsorgan.

Eksperter enige

Om dette er tre sikkerhetspolitiske eksperter Bergens Tidende har snakket med enige. De er også klare på at president George W. Bush har mye av æren eller skylden for utviklingen.

— Det er ingen tvil om at USAs enerådende, til dels aggressive kurs de siste årene har brakt EU-landene tettere sammen, sier direktør Fraser Cameron ved den innflytelsesrike tenketanken European Policy Centre (EPC) i Brussel.

Han viser særlig til Irak, men også i klimapolitikken, nedrustningspolitikken og på andre felt har EU og USA skilt lag.

Direktør Mark Leonard ved Foreign Policy Centre (FPC) i London og forsker Christian-Marius Stryken ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) deler den vurderingen. De tre er også enige om at uansett hvem som vinner valget i USA 2. november, er det ingen vei tilbake fra skyggenes dal for NATO.

— EU og USA har bestemt seg for å satse på hver sin forsvars- og sikkerhetspolitikk. USA tok alt før Afghanistan-krigen en strategisk beslutning om aldri mer å bruke NATO til å føre krig. Ingen av de to har interesse av å gjenreise NATO som hovedarena. Alliansen blir en verktøykasse, der USA og EU plukker det de trenger for hver sine operasjoner, mener Leonard.

— Toppmøtene mellom USA og EU blir den viktigste arenaen for sikkerhetspolitisk samarbeid i fremtiden, legger han til.

— Dårlig nytt for land som Norge?

— Veldig dårlig nytt! Hvis dere vil ha innflytelse er det bare en ting å gjøre. Kom dere inn i EU, sier Mark Leonard.

De tre har litt ulike vurderinger av hva som skjer etter USA-valget.

NUPI-forsker Christian-Marius Stryken mener et gjenvalg av Bush betyr full fart videre i samme retning.

— Et gjenvalg av Bush blir et signal til EU om å utvikle en enda mer selvstendig utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Unionen vil forstå at den ikke blir tatt alvorlig i Washington med mindre den er samordnet og sterk, mener Stryken.

— Vil land som Storbritannia tillate at EU river seg mer entydig løs fra NATO?

— Ja. Britene vil fortsette å si at det transatlantiske samarbeidet er viktig. Men bak den formuleringen vil de bidra til å utvikle EU videre, mener Stryken.

Om EU da vil opptre som partner for eller en motvekt til USA, avhenger av hvilke spørsmål som er på dagsordenen, mener NUPI-forskeren.

Fraser Cameron er bare delvis enig.

— Skulle George W. Bush etter valget fortsette i samme dur som nå, vil han drive EU videre bort fra seg. Men jeg tror vi får en justering. Bush endrer seg ikke, men det gjør rammebetingelsene. USA står med 130.000 soldater i Irak, og har ikke ressurser til nye eventyr i Iran eller andre steder. Bush trenger snarere hjelp fra europeere og fra FN, og han har dessuten en mer kritisk opinion å ta hensyn til, sier Cameron.

Mark Leonard deler denne vurderingen.

— Bush vil se med samme dype mistro på EUs kurs, men han har ikke interesse av å støte EU helt fra seg. Også EU ønsker å beholde et bra forhold til USA. Dette setter grenser for hvor langt utviklingen kan gå, tilføyer Leonard.

- Kerry betyr bedring

Hvis John Kerry vinner valget er de tre ekspertene enige om at det blir et visst tøvær i forholdet mellom USA og EU.

— Kerry ønsker et bedre forhold til EU. Det får vi nok også. Amerikanere og europeere vil snakke bedre sammen. Donald Rumsfeld og Dick Cheney forsvinner ut, og bare det hjelper mye. Men Kerry vil arve så mye av Bush - ikke minst Irak - at det er vanskelig å se store konkrete endringer, mener Cameron.

— Det første Kerry vil be om er hjelp i Irak, og da blir han skuffet, sier Stryken.

— Kerry vil ratifisere Kyoto-avtalen, men i likhet med Bill Clinton får han ikke Kongressen med seg. Dessuten er han mer proteksjonistisk i handelspolitikken og det blir et nytt irritasjonsmoment for EU, tilføyer Leonard.

Alt i alt mener de tre at forholdet USA-EU vil utvikle seg langs de samme linjer uansett hvem som vinner presidentvalget. Med John Kerry vil det bare skje langsommere og i en vennligere tone.