• Norge må bringe britiske miljømyndigheter og Sellafield-anleggets eier inn for en internasjonal domstol, slik Irland planlegger.

Det sier dr. Chris Busby, som i helgen deltok på et seminar om atomanlegget Sellafield i Bergen. Waliseren med doktorgrad i kjemi har i et par tiår forsket på lavdosestråling og er blant de fremste kritikerne internasjonalt mot den etablerte forskningen på effekter av stråling og radioaktivitet. Busby hevder denne forskningen ikke er uavhengig, men i stor grad styrt av atomindustrien selv.

Irsk søksmål

— Hvis ikke den norske regjeringen saksøker Storbritannia og Sellafield-eieren, bør organisasjoner eller privatpersoner gjøre det. I Irland har fire privatpersoner fått Høyesteretts kjennelse på at de har rett til å fremme sak mot British Nuclear Fuels, som eier Sellafield. Dessuten har den irske regjeringen varslet at den vil bringe beslutningen om å sette i drift et nytt anlegg for produksjon av plutoniumholdig kjernebrensel, såkalt Mox-brensel, inn for internasjonal domstol, sier Busby.

Selv om han nå er tatt inn i varmen som medlem av en regjeringsoppnevnt komité som skal vurdere nye modeller for måling av strålerisiko, er ikke Busby nådig mot den britiske statsminister Tony Blair.

— Blair er på mange måter en visjonær diktator. Men argumentene om å innfri Sellafields ønsker er det ikke mye visjoner over. Han kjøper atomindustriens argumenter om at kjernekraft er nødvendig av hensyn til økonomien og strømprisene i Storbritannia. Men regnestykket har også en kostnadsside, og den får land som Norge servert ý uten å ha bedt om det, mener Chris Busby.

Stråling og kreft

Busbys forskningsresultater konkluderer med en klar overhyppighet av ulike krefttyper hos mennesker som er bosatt nær atomanlegg eller i områder der havstrømmer og klimatiske forhold forårsaker spredning av radioaktive stoffer, som for eksempel plutonium og strontium 90.

Busby viste på seminaret i Bergen til en rekke av egne og andres forskningsresultater. De konkluderer med en klar sammenheng mellom radioaktivitet og effekter på menneskers helse og miljø.

  • Nedfallet fra atomprøvesprengningene i atmosfæren mellom 1958 og 63 førte til en økning i barnedødelighet i alle utviklede land, trass i forbedrete levekår i samme perioden. I Wales er det målt en kraftig økning av en rekke krefttyper 20 år senere, noe Busby tilskriver nedfallet av strontium fra atmosfæren. Han mener også at den høye forekomsten av brystkreft blant kvinner født rundt 1960 skyldes nedfallet fra prøvesprengningene.

Leukemi-oppblomstring

Busby forsøkte i 1995 forgjeves å få ut tall fra det norske kreftregisteret for å kartlegge om det samme var tilfelle i Norge. Statens strålevern har imidlertid nylig startet et forskningsprosjekt som skal belyse effekter av det radioaktive nedfallet i Norge mellom 1958-63.

  • På 1980-tallet ble det avslørt opphoping av blodkrefttilfeller (leukemi) nær Sellafield og flere andre atomanlegg. Et Busby-ledet forskningsprosjekt fant også at risikoen for å utvikle kreft, særlig leukemi og hjernesvulst, øker jo nærmere kysten folk bor. Teorien er at kystbefolkning er mer eksponert for plutonium som overføres fra sjø til luft og land, blant annet gjennom tidevannsstrømmer. Det er også målt innhold av plutonium i alt fra barnetenner til saueskitt. Trenden er at innholdet er størst nær Sellafield og synker med økende avstand til anlegget, ifølge Busby.

Kennedy og melketennene

— Da president Kennedy i 1963 bestemte seg for å inngå avtale om stans i prøvesprengningene, var en av hans hovedbegrunnelser en merkbar økning i innholdet av strontium 90 i melketenner hos amerikanske barn, sier Busby.

Busby hevder at dagens risikomodell for radioaktivitet og helseeffekter er uholdbar, særlig fordi den ikke tar hensyn til indre stråling i mennesker.

— Når menneskeskapte radioaktive stoffer i små doser kommer inn i kroppen gjennom mat eller innånding, kan de ha langt mer alvorlige effekter på indre organer enn ytre stråling. Små radioaktive kilder kan forstyrre celledelingen og føre til utbrudd av kreft. Ved ytre stråling, derimot, måler man bare den gjennomsnittlige strålingen samtlige celler i kroppen utsettes for. Det gir et feil bilde. Ved å måle risiko på denne måten, slik den etablerte forskningen gjør, må det svært høye stråledoser til før man fastslår helsefare, forklarer Busby, før han legger til:

— All stråling, uansett dose-størrelse, innebærer kreftrisiko.

- Overser funn

Også Statens strålevern i Norge anvender denne siste modellen i vurdering av stråling og helseeffekter. - Den ble utviklet på 1950-tallet før man for alvor oppdaget hvordan DNA-strukturen fungerer. Nå vet man heldigvis mye mer, sier Busby.

Den internasjonale strålevernkommisjonen ICRP samarbeider tett med atomindustrien og Det internasjonale atomenergibyrået IAEA. Den sistnevnte institusjonen har som erklært formål å spre bruk av kjernekraft til fredelige formål. - Både atomindustrien og den internasjonale strålevernkommisjonen overser resultatene av vitenskapelig arbeid utført av uavhengige forskere, sier han.

Nå har heldigvis Europa-parlamentet bedt om at metodene for å måle risiko må bli revurdert, sier Busby.

KRITIKER: Atomforsker Chris Busby mener britiske myndigheter bør stilles juridisk til ansvar for utslippene av atomavfall som også forurenser norskekysten.
Foto: Helge Skodvin