HEIDI AMSINCK

Statsminister Tony Blair har en tøff uke når han på Labours partikongress skal forsøke å gjenopprette noe av den troverdigheten han har tapt i de siste par månedene.

Ifølge meningsmålingene har de britiske velgerne mistet tilliten til Blair, seks år etter Nye Labour tok regjeringsmakten med et valgskred. I en måling som lørdag ble presentert i Financial Times, sier halvparten av de spurte at det er på tide at Blair går av. 39 prosent er uenige, og 11 prosent av de spurte er usikre. På forsiden av det siste nummeret av Newsweek avskrives Blair som en leder med en «svekket fremtid».

Fjerner seg fra røttene

Krigen og de etterfølgende problemene i Irak, slagsmålet med BBC og affæren omkring våpeneksperten David Kellys selvmord har etterlatt inntrykket av en regjering som er tilsauset av propaganda og distansert fra velgerne.

På det som tegner til å bli en bitter og konfliktfylt partikongress vil Tony Blair bli angrepet både av fagforeningene og internt fra sitt eget parti.

Både beslutningen om å invadere Irak og flere av hans politiske tiltak på hjemmefronten har møtt skarp motstand, fordi de ses på som tegn på hvor mye Labour-regjeringen har fjernet seg fra partiets tradisjonelle røtter.

Planer om å gi visse sykehus i det nasjonale helsevesen større frihet fra staten ses som en innledende øvelse til privatisering, og innføringen av variable gebyrer for studenter, fastsatt av de enkelte universiteter, som favoriseringen av den rike elite på bekostning av fattigere studenter.

Begge deler har utviklet seg til alvorlige hodepiner for Labour-regjeringen, på samme tid som Tony Blair, ivrig etter å legge Irak bak seg, forsøker å fokusere på de innenriks temaene som interesserer velgerne mest.

Reddet av svak opposisjon

De liberale demokratene, det minste av de tre store partiene, er tett på å skyve de konservative vekk fra annenplassen i målingene. Partiet, som var imot krigen i Irak, har trukket stemmer i krigens problemfylte kjølvann, og vant i forrige uke et viktig suppleringsvalg i Brent East — Labours første nederlag ved et slikt valg på femten år. Men de liberale svært langt igjen å gå før partiet kan bli nummer to ved et parlamentsvalg.

De konservative har, anført av lederen Ian Duncan Smith, mistet alle de ekstrastemmene, de vant da Labour etter krigen suste rett inn i problemene. De konservative, pro USA og George W. Bush, har ikke effektivt kunne angripe Blair på invasjonen av Irak, som de støttet. Ennå har det ikke lykkes å stable på beina et konservativt partiprogram som virkelig trekker stemmer.

Det er særlig fraværet av et sterkt konservativt opposisjonsparti med en sterk leder som redder Labour fra å ryke helt bakpå i meningsmålingene.

Labours trøst er at Tony Blairs posisjon er sterkere enn for eksempel forhenværende statsminister John Majors var det i de siste krampetrekninger av den konservative regjering på 90-tallet.