Det sier Datatilsynets direktør Georg Apenes til Bergens Tidende.

I går refererte BT opplysninger i New York Times om at CIA i det skjulte har overvåket internasjonale pengeoverføringer siden 2001.

Målet har vært å spore opp terrorister, men overvåkingen er ikke godkjent av domstolene. Det har derimot styret i SWIFT gjort. Her er banksjef Finn Otto Hansen fra Bergen medlem.

Ikke overrasket

– Helt forkastelig, men det overrasker meg ikke, sier Apenes.

– Her er man opptatt av pengeoverføringer mellom miljøer som antas å representere en form for trussel. Da er signalet at amerikanske myndigheter gjør akkurat det de synes er nødvendig, uten å spørre om lovhjemmel. Og 80 prosent av amerikanerne sier ja vel president, og godtar at slik må det være.

– Tror du norske myndigheter har visst om dette?

– Det er vanskelig å svare på. Man kvier seg jo i det lengste for å si ja til et slikt spørsmål. Men hvis dette har foregått i stor stil, tror jeg ikke det.

– Hvorfor er det så galt at banktransaksjoner sjekkes?

– Utlevering av bankopplysninger om norske borgere må skje innenfor de lover og regler som gjelder. Hvis en bank eller et kredittopplysningsbyrå gir fra seg opplysninger om deg, skal du få melding om det. Da får du også mulighet til å korrigere opplysningene hvis de inneholder feil. Den muligheten har du ikke med hemmelig overvåking.

Gjennomsiktig verden

– Verden blir mer og mer gjennomsiktig. Det ser ut som myndighetene kan selge inn alt mulig, bare det begrunnes med sikkerhet. Det bekymrer meg, og det burde bekymre mange flere. Håpet må være at EU ikke legger seg flat for amerikanerne, men bygger inn sperrer så ikke overvåkingen blir enda mer omfattende. Vi er også avhengig av en fri og årvåken presse, legger Apenes til.

Jourhavende Jon Fitje i Politiets sikkerhetstjeneste sier til Bergens Tidende at han ikke har lest artikkelen i New York Times og vil derfor ikke kommentere innholdet.