• Det er ikke sanksjonene i seg selv som tvinger frem regimeendringer. Forholdene må ligge til rette for en endring, sier forsker Elling Tjønnesland.

Dette er trepunktslisten til Tjønnesland for hvordan sanksjoner kan være effektive:

  • Man må vite hva man vil, kommunisere tydelig hva man ønsker og designe sanksjoner rettet mot det.
  • Man må vurdere hvor sårbart regimet er. Det vil være vanskelig å rette sanksjoner mot en stormakt, lettere mot et lite land.
  • Man må vurdere lokale konfliktlinjer. Vil befolkningen se en ytre fiende og slutte seg tettere sammen, eller finnes det en opposisjon som kan nyttegjøre seg av sanksjonene?

— Særlig etter den kalde krigen sluttet på 90-tallet er sanksjoner vært benyttet ofte. Men de har svært sjelden hatt den tilsiktete virkningen, sier Tjønnesland, som er forsker ved Christian Michelsens Institutt.

- Rammer sivilbefolkningen

Tjønnesland viser til USAs sanksjoner mot Cuba, som neppe har ført til å svekke Fidel Castros styre.

— Det blir svært sjeldent reflektert over konsekvensene når en tar i bruk sanksjoner. Folk slutter automatisk at man får det slik man vil ved å påføre et regime en ekstrakostnad. Det viser seg ofte at sanksjoner ikke har noen virkning, eller den motsatte effekten.

Og, sier forskeren: Sanksjoner rammer ofte sivilbefolkningen hardest. Slik mange hevder de gjorde i Irak.

— Myndighetene og elitene klarer seg ofte bra på tross av sanksjonene. Derfor er det lite støtte for effektiviteten av sanksjoner i forskningslitteraturen.

— Hvorfor brukes de da så ofte?

— Det er et moralsk spørsmål. En markerer avstand. Det er forståelig, men ikke særlig effektivt. Sanksjoner er også et symbol, en slipper kanskje å gjøre noe annet.

Derimot, sier han, kan såkalte smarte sanksjoner ha en effekt.

— De retter seg direkte inn mot regimer og ledere og kan for eksempel være rettet mot konkrete bedrifter eller varer, frysing av bankkontoer eller reiseforbud. Vi så et eksempel da en domstol i Brussel utstedte en arrestordre på Ariel Sharon.

Arrestordren ble senere kansellert.

Boikotter israelske varer

Tjønnesland møtte i går Palestinakomiteen i Bergen. Komiteen oppfordrer til forbrukerboikott av israelske varer. Det, sier forskeren, har liten effekt i seg selv.

— Men det kan gi grunnlag for et politisk press mot egne myndigheter. Boikotten mot Sør-Afrika ble effektiv fordi det ble en større kampanje, selv om det også rammet de svarte, sier Tjønnesland.

— Hvilken rolle spilte sanksjonene for regimeskiftet i Sør-Afrika?

— Det var ikke årsaken. Men det var en medvirkende faktor fordi man allerede hadde en sterk motstandsbevegelse og en splittet hvit befolkning. Mange forhold må ligge til rette før sanksjoner blir effektive.

Hallvard Birkeland i Palestinakomiteen håper en boikott av Israel vil gi samme resultat. Boikotten har pågått i flere år.

— Det har ikke vært noen stor suksess så langt. Det er mest på symbolplanet, men vi håper effekten bli større nå, sier han.

— Hvordan ønsker dere å oppnå noe med en slik boikott?

— Vi er avhengig av å sette et press på myndighetene. Europa er Israels største handelspartner, vi er ikke så fri for virkemidler som vi kanskje tror.