Netanyahus høyreparti Likud har ifølge meningsmålingene mistet oppslutning siden valget i 2013, og det samme har koalisjonspartnerne i det ytterliggående høyrepartiet Yisrael Beiteinu.

Sosial misnøye er en sterkt medvirkende årsak, ettersom millioner av israelere lever under fattigdomsgrensa og selv middelklassen nå sliter med å betale husleia.

Stor fattigdom

Ifølge offisielle tall lever nå hver femte israeler under fattigdomsgrensa, halvparten av dem barn.

Israelske hjelpeorganisasjoner som arbeider blant fattige og hjemløse hevder at det står enda verre til og at 2,6 millioner israelere, over 30 prosent av befolkningen, lever i fattigdom.

Blant israelske arabere, som utgjør over 20 prosent av befolkningen, lever annenhver i fattigdom.

Store ulikheter

Likud hevder å ha gjort mye for landets fattige siden de kom til makten i 2009. Partiet viser til at den økonomiske veksten i fjor var på 2,6 prosent, mens den offisielle arbeidsledigheten nå er på 5,6 prosent. Tallene forteller imidlertid ikke hele historien.

Forskjellen på fattig og rik er blant de høyeste innen OECD, noe opposisjonen har påpekt i valgkampen.

— Opposisjonen har anklaget Netanyahu for å putte pengene inn i bosetninger og hæren, i stedet for å ta de nødvendige grep, sier Midtøsten-forsker Marte Heian-Engdal ved Universitetet i Oslo.

— Avsløringene rundt statsministerparets ekstravagante livsstil har i tillegg bidratt til å tegne et bilde av at Netanyahu har liten kontakt med folket, sier hun.

Folkeavstemning

Hva tirsdagens valg i Israel egentlig står om, kan det likevel være vanskelig å få tak på, medgir Heian-Engdal.

— På mange måter ser det ut til å bli en folkeavstemning for eller imot Netanyahu. Valgkampen har vært svært personfokusert, og det har vært mye negativitet, konstaterer hun.

— Mange er nok lei av at Netanyahu bare snakker om atomtrusselen fra Iran, mens han i liten grad er opptatt av problemer israelerne sliter med til daglig, sier Heian-Engdal.

— Likevel er det mange som vil ha ham, for Netanyahu framstår som en statsleder med stor S. Han har representert Israel lenge, han fyller rollen og har totalt eierskap i sikkerhetsspørsmål, sier hun.

Uklart alternativ

Opposisjonens frontfigur, arbeiderpartileder Yitzhak Herzog, har slitt med å formulere en alternativ politikk og mangler ifølge observatører en vinnersak.

Herzog er sønn av tidligere president Chaim Herzog og tilhører en familie som av enkelte blir beskrevet som det nærmeste man kommer Kennedy-klanen i Israel.

Han har kritisert Netanyahu for manglende vilje til å forhandle med palestinerne og for å ha skadet Israels tradisjonelt gode forhold til USA, mens Netanyahu har slått tilbake og anklaget venstresiden for å utgjøre en fare for Israels eksistens.

— Valgkampvideoene har vært ganske voldsomme, sier Heian-Engdal.

Storkoalisjon

Verken Likud eller Sionistunionen, valgalliansen mellom Arbeiderpartiet og tidligere utenriksminister Tzipi Livnis parti Hatnuah, har håp om å få stort flere enn 25 representanter i Knesset.

Begge blokker er derfor avhengig av en rekke koalisjonspartnere, men vil uansett måtte slite for å få et styringsdyktig flertall. Heian-Engdal utelukker derfor ikke at Israel vil ende opp med en storkoalisjon der begge blokker er med.

— Netanyahu har rett nok utelukket dette, men han er pragmatisk og lysten på makt, sier hun.