— Eksplosjonen så jo skummel ut, men det er uklart hva det var. Bor man i nærheten av anlegget og har anledning til å komme seg vekk, så bør man gjøre det til man vet hva som skjer. Men går man her i Norge og bekymrer seg, er det jo helt på jordet, sier Egil Lillestøl.

Lillestøl er professor institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen . Han underviser i inn- og utland om bl.a. kjernekraft. Han følger nøye med på det som skjer i Japan.

Nytt Tsjernobyl?

  • Japanske myndigheter forsikrer at dette ikke er i nærheten av å være et nytt Tsjernobyl. Det har vist seg at tallene for øyeblikkelig døde og det som fulgte etter var uhyggelig overdrevet. Da fryktet man 100.000 døde som følge av den radioaktive strålingen etterpå, mens det reelle tallet ble 5000. Når vi vet at en tredjedel av befolkningen får kreft en gang i løpet av livet, er ikke 5000 et høyt tall i den sammenhengen, sier han.

I mange år har Lillestøl slåss for at man må ta i bruk ny teknologi i bygging av kjernekraftverk. Han avviser at de global energiproblemene kan løses med fornybar energi og håpet at Norge skulle bygge et prøvekraftverk som bruker thorium i stedet for uran. Men naturkatastrofer av den størrelsen Japan opplever, er ikke mulig å sikre seg mot.

— Japan er et område med mange jordskjelv, så det er uansett ikke det beste å bygge kjernekraftverk. Man må bygge kraftverk som tåler jordskjelv, men slike krefter som vi ser i Japan nå, kan ingen ta høyde for. Dette er det kraftigste jordskjelvet i Japans historie, sier Lillestøl.

Ingen atombombe

Frykten for en nedsmelting av atomreaktoren i Japan øker etter hvert som vannet minker og brensestavene blir liggende eksponert.

— Det blir ingen atombombe, men en masse med høyt radioaktivt materiale. Dersom det siger ned av seg selv ved hjelp av tyngdekraften og blir liggende i ro, så kan man pakke det inn. Hvis ikke kan det sige ut i vannet. Dette er jo ved kysten, sier Lillestøl.

I Finland bygger man nå et kjernekraftverk som skal stå ferdig om halvannet år.

— Der skal det være tre kjempesvære reaktorer og dersom det, mot alle odds, skulle skje en nedsmelting der, så har massen et sted å renne til. Den blir ledet ned i en brønn, sier Lillestøl.

Han kjenner ikke detaljene på hvordan dette er på det japanske anlegget, men vil forsøke å finne mer informasjon om det før nettmøtet med bt.no tirsdag morgen kl 09.00.

— Spørsmålet er hvordan nedsmeltingen har foregått og hvor det radioaktive stoffet blir av. Når brenselstavene smelter som en siste ting som kan skje, så skal uranet og brenselstavene sige ned i en brønn ved hjelp av tyngdekraften. Det blir en masse av høyt radioaktive stoffer, og spørsmålet er om den blir liggende i ro, slik at den kan pakkes inn og isoleres. Jeg vet ikke akkurat hvordan det fungerer ved dette kraftverket, sier Egil Lillestøl.

Må ikke overdrive

Lillestøl er opptatt av at ikke ekspertene skal skremme folk med informasjonen de gir. Han mener at både Statens Strålevern og Bellona har gjort jobben sin bra.

— De var veldig nøkterne. Det finnes mange organisasjoner som har dette på sin agenda og vil bekjempe kjernekraftverk. De vil uansett gjøre det til en gigantisk katastrofe. Vanlig bekymring skal man ha, men man må ikke overdrive, sier Lillestøl.