• Fisk har et følelsesliv. De kan tenke og de har hukommelse, hevder forsker Bergljot Børresen. Hun sier at våre følelser ligger i "fiskehjernen" vår. Derfor har torsk og hyse trolig like varierte følelser som oss.

— I 40 år har vi visst at menneskenes følelsesliv skriver seg fra "fiskehjernen" vår, sier Bergljot Børresen.

Hun er forfatter og forsker i veterinærmedisin. Det hun kaller "fiskehjernen" er den primitive delen av hjernen vår som vi har felles med alle virveldyr.

— Hvis du noen gang får se en steinbit i parringsakten, vil du oppdage at de har er et veldig sensuelt forspill. Det er ingenting i fiskens fysiologi som hindrer dem i å ha like mange slags følelser som oss. Alt tyder på at vi har å gjøre med dyr som har bevissthet rundt sine opplevelser, mener Børresen.

- Stumhet er fiskens handikap

Men hva foregår egentlig i en torskehjerne? Harald Kryvi, zoolog ved universitetet i Bergen, har prøvd å finne svar på nettopp dette.

— Det er jo veldig vanskelig å spørre fisken: Hvordan har du det egentlig i dag?! Det finnes grader av bevissthet. Vi er veldig bevisste, dyr er mindre bevisst. Men når du ser inn i øynene på en katt eller en hund, så ser du at det bor noen inni der.

— Så jo større hjerne, desto mer bevissthet?

— Nja, jeg vet ikke det. Rotter har en hjerne på størrelse med det ytterste leddet på en tommelfinger. Men de er sosiale og lærer raskt. Vi vet de kan telle til syv.

— Til syv?

— Ja, man har laget forskjellige porter med mat og sett at rottene etter hvert finner frem til riktig port. Men blir det flere enn syv porter, så begynner de å rote.

Tilbake til fisken. Problemet med fisk er altså at man ikke kan spørre den om hvordan livet er i tide og utide. Den har heller ingen ansiktsuttrykk. Ikke så mye som et skrik gir den fra seg.

— Ja, tenkt på det, skyter Kryvi inn.

— Tenk hvordan det hadde hørt ut på fiskefeltene med millioner av torsk som skrek ut i nød! Fisk har et handikap der.

Men fisk skriker ikke. Hvordan kan man da si at det bor noen inni der? Harald Kryvi tror det kanskje gjør det. Men han vil ikke si at han er sikker. Forskere gjør sjelden det.

— Vi kunne jo tenkt oss at de bare er en maskin. Man trykker på en knapp, så skjer det og det. Når jeg klyper en fisk, er den kanskje bare programmert til å pile unna.

— Eller så kan man si at de følte et ubehag ved stikket. Jeg vil tro det siste, fordi alle dyr har enorm nytte av smertesansen - å vite at her er det noe farlig, dette må jeg holde meg unna, sier Kryvi.

Da mennesket var fisk

— Men derifra til å si at fisk opplever smerte på lik linje med oss, er å dra det vel langt. Det mener Trygve Poppe, professor i fiskesykdommer ved Norges Veterinærhøyskole i Oslo. Poppe advarer mot menneskesentrert tolkning av reaksjonene til dyr.

Samtidig har forskerne beregnet at langt over halvparten av genene våre er lik fiskens arvemateriale. Øyet vårt er likt fiskens, vi har lik lever, musklenes oppbygning er den samme og enten du liker det eller ikke - store deler av torskens hjerne er svært lik vår.

Poenget er at våre forfedre var fisker. Berggylt og bergenser har en felles stamfar som levde i perioden Ordovicium, for omkring 450 millioner år siden.

Noen fisker utviklet etter hvert muskuløse finner på buksiden med sterke beinstrukturer. Disse forhistoriske dyrene kalles kvastfinnefisk, og er sannsynligvis den første fisk som krøp på land. Fisken ble en tetrapode, med lunger og fire bein for om lag 365 millioner år siden.

Pattedyrene og aller mest mennesket har siden utviklet en relativt stor hjerne i forhold til kroppen. Vi har mengder med følelser. Trygve Poppe har ingen tro på at fisk har følelser.

— Hvis fisk følte sorg, hva skal man da si til en torskemor som mister 99,9 prosent av sine barn? Går det veldig inn på henne?

Men når laks parrer seg, er det en voldsom kamp mellom hannene. Den største hannen jager rivaler og kan bli så aggressiv i konkurransen at han til slutt angriper hunnen. Men Poppe vil fremdeles ikke tilegne laksen sjalusi.

— Han er en sexmaskin styrt av hormoner.

— Men vi kan jo også bli styrt av hormoner?

— Jo, når det kommer til valg av partner viser vi vår mest primitive side, kommenterer Poppe.

Karpen som ble kroksky

Alle ytre opplevelser som vi mennesker sanser, bearbeides i hjernebarken. Her blir det vi ser og hører koordinert. Denne foldete strukturen omkranser hjernen og utgjør den største delen av hjernemassen. Alle pattedyr har hjernebark. Fisk mangler det aller meste av hjernebarken.

— En hensikt med smerte er at man skal lære, slik at man unngår å oppleve smerten igjen. Denne læringsprosessen er nok ikke tilstede hos fisk, mener fysiolog Kjell B. Døving ved universitetet i Oslo.

Forskerne vet ikke om fisk har andre hjernedeler som fungerer som vår hjernebark. Døving tror imidlertid ikke fisk opplever smerte, men at de reagerer på stikk og støt som en refleks.

— Hjernebarken er nødvendig for bevisstheten om alle stimuli. All intellektuell aktivitet er avhengig av at man har en funksjonell hjernebark.

Men Harald Kryvi og Bergljot Børresen er helt uenig.

— Fisk kan tvert imot har sterkere følelser enn oss. Hjernebarkens hovedoppgave er å modifisere impulser. Dyr med liten hjernebark, som fisk, har liten evne til å dempe disse impulsene. Derfor kan deres opplevelser bli sterkere enn våre, sier Børresen.

Hennes poeng er at alle våre følelser oppstår i hjernedeler som er felles for alle virveldyr.

— Selve apparatet for å oppfatte og bearbeide smerte er likt hos fisk og mennesker, sier Børresen.

I Frankrike og England er karpefiske en stor sport. Fritidsfiskere betaler godt for å få kaste snøret ut, med ønske om tung napp. Men denne fangsten er ikke til mat. Karpen fiskes utelukkende for å slippes ut igjen.

— Vi vet at karpe kan bli kroksky. Når den har blitt lurt tre-fire ganger er den mer forsiktig med å bite på. Det er derfor det er så stor stas å fange den mest erfarne karpemadammen, forklarer Trygve Poppe.

250 millioner laks er husdyr i norske oppdrettsanlegg. Forskerne er enige om én ting: dyrene må ikke lide unødvendig. Men inntil fisken bestemmer seg for å snakke, får vi kanskje aldri vite hva som rører seg i fiskens hode.