Lasse Ellegard

Den røde tråden i alle erklæringer som kommer fra Midtøsten i disse dager, er en inntrengende oppfordring til USA om å komme seg ut av Irak, heller i dag enn i morgen. Det var også tilfellet i går, da åtte utenriksministere fra Iraks naboland, supplert med Bahrain og Egypt, møttes i den saudiarabiske hovedstaden.

I toppmøtets åpningserklæring brukte den saudiske utenriksminister Saud al-Faisal vendingen «vi», og snakket altså på alles vegne, da han sa at britiske og amerikanske «okkupasjonsstyrker» i Irak bør fremskynde sikring av stabilitet, sikkerhet og overgang til danning av en irakisk regjering, slik at styrkene kan trekkes tilbake så snart som mulig.

Nå er det ikke slik at Saudi-Arabia, Tyrkia, Iran, Jordan, Syria og Kuwait er enige om alle enkeltheter i hvordan Irak (og USA) skal takles etter krigen. Egypt har også sin egen dagsorden (Bahrain er bare med på møtet i kraft av det roterende formannskap i Den arabiske liga).

Blir nervøse

Men den amerikanske — og britiske - massive militære tilstedeværelse i regionen gjør de arabiske regjeringene nervøse, og det øker bekymringen at USA har fulgt opp den raske militære seieren i Irak med åpenlyse trusler mot Syria, som beskyldes for å ha assistert Irak under krigen og å gjemme irakiske masseødeleggelsesvåpen. Prins Saud al-Faisal sluttet da også sin åpningserklæring med «skarpt å avvise noen anklage eller trussel mot Syria, da det kan medføre en ond sirkel av krig og kaos». Deretter oppfordret han USA og FN til å ta fatt på fredsprosessen i Palestina så de «israelske styrkenes aggresjon stoppes».

— Vi har hatt vår rikelige andel av lidelser de siste årtiene, lød det fra den saudiske utenriksminister.

Direkte tale

De fleste arabiske journalistene på toppmøtet var overrasket over den direkte talen fra en av USAs forbundsfeller i området. Men den avspeiler den generelle atmosfæren av usikkerhet om USAs intensjoner, akkurat som toppmøtet i seg selv er et uttrykk for at regimene i Midtøsten er under press for å gjøre noe - men også fordi det står ganske konkrete interesser på spill i form av gjenoppbyggingskontrakter, intern rivalisering og de enkeltes lands posisjonering i forhold til fremtidens Irak.

Disse interessene forklarer det tilbakevendende kravet om å gi FN en hovedrolle i fremtidens Irak, så det ikke overlates til USA alene å diktere hvem som kan og hvem som ikke kan... Denne vinkelen - gjenoppbygging av Irak under FN-ledelse, humanitær bistand, åpning av diplomatiske forbindelser med et legitimt og irakisk valgt styre i Bagdad, ventes å bli hovedelementene i toppmøtets slutterklæring, som ikke forelå sent i går kveld.

Det som det kan bli uenighet om, er graden av slutterklæringens kritikk av USA, og i hvilken form møtet vil ta stilling til truslene mot Syria - altså om det vil bli truet med konkrete skritt, eller om det vil bli med oppfordringene. En antar at Tyrkia, Kuwait og Saudi-Arabia taler for relativt moderat språkbruk, akkurat som Iran faktisk ventes å være i hvert fall avventende.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

SLAGORD MOT OKKUPASJON: Etter fredagsbønnen i Bagdads største sunni-moské Abu Hanifa i går, bar det rett ut i en demonstrasjon mot USAs og Storbritannias okkupasjon av Irak.<p/> FOTO: CHRIS HELGREN, REUTERS