Han erkjenner sin dumhet, men synes det er feigt av sladrehankene ikke å stå fram.

Sandberg brukte den første arbeidsdagen etter jul til å svare på noen av de mange hundre henvendelsene han har fått under sitt fravær, han hadde en «lang og god» prat med Carl I. Hagen, flyttet noen dokumentbunker fra «inn» til «ut» og mottok journalister på løpende bånd.

– Det er godt å komme tilbake, ikke minst å møte stortingsgruppa. Jeg er jevnt over en glad gutt, det er det som har gjort politikk mulig, det som har gitt meg motivasjon. Men når du får en medfart som den jeg fikk i desember, må du bygge deg opp så lysten og gleden kommer tilbake. Det er der jeg er nå, sier Sandberg til NTB.

Han bestrider ikke at de tre ulykksalige akevittglassene ble tømt under samferdselskomiteens julelunsj i midten av desember og beklager at han ikke holdt seg unna talerstolen. Og han synes de som sladret anonymt til VG klokken halv tolv om kvelden, er noen feiginger.

Falch, Knut