FRANK M. ROSSAVIK

Frykten for islam kan lett tape seg ved synet av en moské med kjøpesenter i første etasje. Tyrkia gir mange slike inntrykk.

I 2002 vant Recep Tayyip Erdogans Rettferds— og utviklingsparti (AKP), med røtter i et islamsk parti, valget i Tyrkia. Da løp verdenspressen ut for å lete opp og fotografere kvinner i heldekkende, svarte drakter.

Slik fikk Tyrkia enda et imageproblem i verden.

Sjal et viktig tema

Verken i provinsbyen Diyarbakir, hovedstaden Ankara eller smeltedigelen Istanbul er det lett å få øye på kvinner i heldekkende sort. Langt flere har vanlige sjal, som dekker like mye som norske skaut. Men kvinnene med hår i friluft er i suverent flertall.

Ikke dermed sagt at sjalene ikke er noe tema. Sjal er et kjempetema i Tyrkia.

Bruk av sjal (og burkaer, selvsagt) er forbudt i store deler av Tyrkias offentlige rom: I parlamentssalen, på skoler og universiteter og på offentlige kontorer. Forbudet er en del av sekularismen, ikke-religiøsiteten, som i sin tur er en del av arven fra 1920-årene og det moderne Tyrkias grunnlegger, Kemal Atatürk.

Siden har militæret brukt sin store makt i Tyrkia til å verne om sekularismen ved å slå hardt ned på politikere med religiøse tilbøyeligheter.

Etter at demokratiet for få år siden ble befestet, og militærets makt redusert, er forbudet mot sjal blitt prøvd for Tyrkias domstoler. De slo fast at forbudet er i tråd med grunnlovens sekulære prinsipp. Saken ble anket til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, men heller ikke der fikk sjalene medhold. Forbudet er intet anslag mot menneskerettighetene, verken i Tyrkia eller Frankrike.

Akkurat det hisser opp ellers avslappete og tilforlatelige Ahmed Faruk Ünsal, parlamentsrepresentant for AKP.

— Helt siden opplysningstiden har det vært en trend i Europa at religionen må vike for «modernitet», vitenskap og rasjonalisme. Jeg sier ikke noe på det, jeg. Men nå går det for langt. Domstolen er i ferd med å gjøre sekularismen til en ny religion, med seg selv og dommerne som kardinaler!

Ünsal flirer litt av egen veltalenhet, men mener det han sier.

— Skulle demokratiet og mangfoldet være fremskrittets ofre, kanskje? Skal ikke islamske kvinner få bevege seg offentlig med sine tradisjonelle hodeplagg?

Importert fra Libanon

Professor Deniz Ülke Arbogan ved Istanbul Bilgi Universitet besvarer Ünsals spørsmål med et greit «nei».

— Den dagen det blir et spørsmål om kultur og tradisjon, vil jeg mene at kvinner må få bære sjal hvor de vil. Men slik er det bare på deler av landsbygda i dag. I byene er sjalet uttrykk for en politisk protest mot moderniseringen og vestliggjøringen av Tyrkia, og mot vårt grunnleggende sekulære prinsipp, mener Deniz Ülke Arbogan.

— Og ikke har sjalene røtter hos oss heller. Dagens sjal var ukjente i det ottomanske rike. De ble importert fra Libanon for 20-30 år siden, sier hun.

— Er sjalene - og den mer radikale islamismen - på fremmarsj?

— Nei, tvert imot. Det blir færre islamister og færre sjal. Om senest 10-15 år er de borte. Det vi ser nå er en politisk mote, sier professoren.

Deniz Ülke Arbogan mener denne retningen innen islam i dag utgjør «høyst 15 prosent» i Tyrkia, og ikke utgjør noen trussel mot eksempelvis kvinner.

— Tyrkias kvinner står sterkt på de fleste områder. 33 prosent av universitetenes akademiske ansatte er kvinner. Det tror jeg er verdensrekord. Også i næringslivet er kvinner godt med. Politikk er fortsatt en mannsting. Men kvinnene pleier å si at mennene kan styre politikken, for det er vi som styrer dem igjen, ler hun.

Håper på EU

EU er en faktor også her. Professor Ali Tekin ved Bilkent Universitet i Ankara peker på at det går begge veier:

— Noen håper EU skal garantere Tyrkias sekularitet, nå som militæret har gitt fra seg makten til å gjøre det. Andre håper medlemskapet i EU skal gjøre det lettere å bruke sjalet i offentlige sammenhenger fordi EU forsvarer demokrati og menneskerettigheter.

Selv mener Tekin at det stadig nærmere forholdet til EU trengs som garanti for at Tyrkias største parti, regjerende AKP, ikke får noe «islamistisk tilbakefall».

— Jeg stoler ikke helt på dem. De prøver seg stadig, som forslaget om forbud mot utroskap viser, men trekker seg når protestene er for sterke, sier Ali Tekin.

Deniz Ülke Arbogan er ubekymret.

— AKP styres av Erdogan, som før var islamist. Men statsministeren er helt forandret, kanskje av sine mange utenlandsreiser. Og uansett er motkreftene altfor sterke til at en virkelig islamistisk agenda, eksempelvis for å innarbeide noen av Koranens sharia-lover i statens lover, har en sjanse, mener Arbogan.

Også Ahmed Faruk Ünsal beroliger alle som måtte være bekymret.

— Vi i AKP har lært at hvis vi vil ha innflytelse må vi satse på demokrati og mangfold. I Tyrkia må vi leve sammen med alle mulige folk; ateister, kristne, kommunister - du skjønner det?

AYNUR SAFAK (27, til h.) er student og synes forbudet mot å bære sjal på universitetet er en uting. Studievenninnen Esra Beydilli (24) har aldri brukt sjal og stiller seg likegyldig til forbudet.<br/>Foto: GORM K. GAARE